Underskog

Innledere:
■Harald Nyeggen – politisk rådgiver, Kirkens Nødhjelp
■Kjetil Lund – Statssekretær, Finansdepartementet
■Kristian Jahren Øvretveit – SLUG
■Ordstyrer- Arvid Solheim – ForUM

Om seminaret
FN og store deler av verdenssamfunnet er enige om at det må kuttes i utslipp av gasser som endrer klimaet. Konferansen i København førte ikke til en bindende avtale som viderefører tankene og aspektene i Kyoto-avtalen. Forventingene var på forhånd skrudd opp i taket. Selv om politikerne kjempet om kapp for å begrense snakket om en avtale, da konferansen begynte å nærme seg. Nå når en har fått København litt på avstand blir spørsmålene, hva ble resultatet av konferansen i København? Hva gikk galt? Hvem skal betale? Hva blir veien videre?
Sett fra U-land sitt perspektiv kan klimatilpassingen skape nye gjeldskriser, er det riktig at U-land i det hele tatt skal være med å bidra?. Dette fordi en for det første kan stille spørsmålstegn ved om U-land i det hele kan holdes delvis ansvarlig for endringene da 4/5 av alle utslipp historisk sett kommer fra I-land, for det andre at U-landene kan bli sittende med de største konsekvensene av klimaendringene, og for det tredje kan bli påtvunget å ta en del av dette ansvaret ved å kutte i eget forbruk. Spørsmålene vi stiller er; hvem skal betale for i-lands fest etter den industrielle revolusjonen? Er det riktig at U-land ved hjelp av lån skal legge bånd på egen industri og eget forbruk, ved å gjennomføre dyre klimatilpasningstiltak?

Spørsmål vi håper innlederne vil svare på:

Harald Nyeggen, politisk rådgiver hos Kirkens Nødhjelp
Hva ble gjort i forkant av København, og hva syns du om resultatet av konferansen? (kort)
Hva trengs videre? Hva blir gjort frem mot Mexico?
Er det riktig at u-land ved hjelp av lån skal legge bånd på egen industri og eget forbruk, ved å gjennomføre dyre klimatilpasningstiltak?
Hvordan eller skal vi fremskaffe de enorme summen som trengs for å gjennomføre nødvendige klimatilpasningstiltak og klimautslippsreduksjoner?
Hva tenker du om lånefinansiering av klimatilpasningstiltak?

Statssekretær Kjetil Lund fra Finansdepartementet
Hva kan den rådgivende høynivågruppa for klimafinansiering bidra med?
Hvilke finansieringsalternativer vil presenteres i Mexico?
Er det riktig at u-land ved hjelp av lån skal legge bånd på egen industri og eget forbruk, ved å gjennomføre dyre klimatilpasningstiltak?
Hvordan eller skal vi fremskaffe de enorme summen som trengs for å gjennomføre nødvendige klimatilpasningstiltak og klimautslippsreduksjoner?
Hva tenker du om lånefinansiering av klimatilpasningstiltak?
Hva blir veien videre?

Kristian Jahren Øvretveit fra SLUG
Lånefinansiert utvikling ikke nødvendigvis et onde – hva er problemet med klimafinansiering?
Vil klimakrisa føre til nye gjeldskriser?
Klimagjeld vs. Klimagjeld – forskjellige synspunkter i Sør og i Nord.
Stemme fra Sør – hva mener våre Sør-partnere.
Er det riktig at u-land ved hjelp av lån skal legge bånd på egen industri og eget forbruk, ved å gjennomføre dyre klimatilpasningstiltak?
Hvordan eller skal vi fremskaffe de enorme summen som trengs for å gjennomføre nødvendige klimatilpasningstiltak og klimautslippsreduksjoner?