Underskog

Ketil Nergaard, Alas

3D akvarell og lavering

Galleri 31B, Grønlandsleiret

10/09—19/09/2010 14.00 – 18.00 alle dager

Finissage, lørdag 18. september. kl. 19.00

Tusen grådige øyne bøyde seg inn mot stereoskopets kikkehull, som om de var luker inn i uendeligheten. Kjærligheten til det obskøne, som i menneskets naturlige hjerte er like levende som egenkjærligheten, kan ikke la en så god anledning til tilfredstillelse gå fra seg.

Charles Baudellaire i et essay fra Parisersalongen i 1859

«Alas» er den første presentasjonen med utgangspunkt i mitt pågående arbeide med stereoskopi og stereobilder. Den lille utstillingen består av akvareller og laveringer basert på eksisterende bilder fra klassisk og moderne kunsthistorie og fra trivialfotografi. Arbeidene er laget på samme måte som det opprinnelige stereoskopet med to bilder ved siden av hverandre som sammen skaper et tredimensjonalt bilde.

Selvom stereobildets utbredelse har vært tett knyttet til foto og film, ble det opprinnelige stereoskopiet utviklet helt uavhengig av fotografiet, basert på direkte observasjon og geometriske utregninger. Dette kan vi se et ekko av i den siste bølgen av 3D-film og spill der animasjon, altså tegning, spiller en stor rolle. I «Alas» er alle verkene håndlaget, men prosessen har gått via foto, 3D-modellering og modellering i leire.

Marcel Duchamps verk «Étant Donnés» har blant annet blitt beskrevet som en modell av et klassisk victoriansk stereoskop, og som et bilde på det mannlige seksualiserte blikket. Gjennom to hull i en gammel eikedør ser vi inn på en naken kvinnefigur liggende i naturen, med en lysende gasslampe i hånden. I mitt arbeide basert på «Étant Donnés» har vi sneket oss inn i installasjonen. Vi ser den gebrekkelige konstruksjonen som holder den sammen, det sjakkrutete gulvet, modellens avkuttede ben og flere andre elementer som ikke synes fra kikkehullene. Ved hjelp av Duchamps egne svart/hvite fotografier av innsiden av verket har jeg skapt et blikk som vender tilbake mot betrakteren.

I arbeidet «(Sic), Jacopo Pontormo, Vertunnu e Pomona, 1520» er bakgrunnen en helt annen. Verket har form av en slags feilsitering av et av portalverkene til den italienske manierismen. Utgangspunktet er en bokreproduksjon av en freske av Jacopo Pontormo fra 1520. Fresken er beskåret og fokus ligger i stedet på draperiet som henger over det runde vinduet i midten av maleriet. Draperiet er modellert i leire, avfotografert fra to vinkler og plassert tilbake i bildet.