Underskog

I mange land er studentaktivister, studentorganisasjoner og studentbevegelser viktige politiske aktører. Men kan man si noe generelt om hvilken rolle de har spilt i enkelte historiske prosesser og enda spiller i sine samfunn? Siden studentbevegelser ofte har kapasitet til å mobilisere mange studenter i politiske saker, og særlig til demonstrasjoner, er det verdt å se på hvilke saker denne mobiliseringen egentlig støtter opp under. Er det mulig å finne eksempler på at studentbevegelser bidrar positivt til økonomisk og sosial utvikling i land som er i en utviklingsprosess? Er det enklere å peke på at studentaktivister gjør opprør bare for å gjøre opprør, eller viser de klareste eksemplene at studentbevegelser bidrar negativt i demokratiet, og støtter opp om autoritære prosesser?

Dette er et relativt uutforsket område i akademia, og det vil selvfølgelig være umulig å konkludere bastant med at studentbevegelser som helhet spiller en bestemt type rolle. Seminaret vil forsøke å skrape litt i overflaten, og belyse forskjellige eksempler på hvordan studentbevegelser på godt eller vondt spiller en rolle i samfunnet.

■ Håvard B. Øvregård (ordstyrer) – Leder Norsk Mållag
■ Randi Rønning Balsvik – Historiker, Universitetet i Tromsø
■ Eirik Vikum – Leder av Sekretariatet for Studentenes Fredspris
■ Diego Marin – Tidligere leder av ACEU, i politisk asyl i Norge