Underskog

Innledere
■ Anders Kjølberg – Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.
■ Thale Berg Husby (ordstyrer) – Informasjonskonsulent i FN-sambandet
■ Elisabeth Eide – CULCOM og HiO
■ Cecilie Hellestveit – Norsk senter for menneskerettigheter

Om seminaret
Responsibility to protect (R2P) er en internasjonal norm som sier at verdenssamfunnet har et ansvar for å gripe inn, om nødvendig gjennom humanitær intervensjon, når land begår eller tillater folkemord, etnisk rensing, krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten mot sine
innbyggere. Etter 90-tallets folkemord i Rwanda og på Balkan ble R2P av mange sett på som et verktøy til å hindre framtidige masseovergrep mot sivilbefolkninger.

Samtidig kan humanitær intervensjon brukes som et vikarierende motiv, f.eks. når stormakter har interesse av å ha militær tilstedeværelse i et område, og vil ofte komme i konflikt med lands nasjonale suverenitet. John Pilger har beskrevet konseptet som “the latest brand name of
imperialism”.

På 2000-tallet har vi sett flere tilfeller av masseovergrep som har møtt internasjonal fordømmelse, men lite mer. Generalløytnant Roméo Dallaire, leder av FNs fredsbevarende styrker i Rwanda under folkemordet, har uttalt: "I still believe that if an organisation decided to wipe out the
320 mountain gorillas there would be still more of a reaction by the international community to curtail or to stop that than there would be still today in attempting to protect thousands of human beings being slaughtered in the same country.

Hvorfor blir ikke R2P-tanken anvendt for å stoppe forbrytelser mot menneskeheten i Darfur eller krigsforbrytelser på Sri Lanka? Hva er forskjellen på krigen i Afghanistan og en tenkt intervensjon i Sudan? Er R2P redningen for sivilbefolkninger utsatt for overgrep, bare tomme ord,
eller moderne imperialisme?