Artistic Strategies in Contemporary Dance: Ramsay Burt (UK), Rudi Laermans (Belgia), Loan Ha (Norge) og Bojana Kunst (Slovenia).

De siste tiårene har det vært store endringer i bruk av og forståelsen av danseren som skapende utøver i samtidsdansfeltet, og i hvordan danseren ser sitt arbeid, den kunstneriske prosessen og praksis. Danserens rolle har utviklet seg mer i retning av kunstnerens rolle innen samtidsdansen. Hva er danserens kunstneriske strategier og materiale, og hvordan arbeider danseren med dette? Hvilke roller inntar danseren i samtidsdansfeltet?

Seminaret “Artistic Strategies in Contemporary Dance -The Dancer as an Artist” presenterer fire nye foredrag av aktører som arbeider på ulike måter innen samtidsdansfeltet. De fire er Ramsay Burt fra England, som er professor i dansehistorie, Rudi Laermans, kultursosiolog fra Belgia, danseren Loan Ha fra Norge og filosofen og dramaturgen Bojana Kunst fra Slovenia. Etter foredragene blir det panelsamtale. Seminaret moderes av Josefine Wikström.

Samtidsdansfeltet kartlegger og tester ut performative konsepter og dramaturgi. Det finnes et stort spenn med praksiser og arbeidsmetoder. Mange koreografer har selv bakgrunn som dansere og arbeider ofte som begge deler. Flere samtidsdansere velger selv å begynne med og koreografere forestillinger, og det er en tendens vi også ser i Norge. Mange koreografers kunstneriske arbeidsmetode er prosesser der danserne gir direkte bidrag til koreografiene og til forestillingsmaterialet. Koreografene gir danserne det en kan kalle kunstnerisk frihet og mulighet til å utforme forestillingen. I andre prosjekter arbeider ofte danseren med koreografens materiale og konsept.

Det er sjelden at danseren belyses. Eller hvis danseren belyses så blir det ofte tatt utgangspunkt i kropp. I Routledges «Dance Studies Reader» fra 1998, skriver Alexandra Carter, i introduksjonen til kapittelet «Performing Dance» som handler om danseren: «Whereas in other parts of this Reader the challenge was to find representative work from the wide section available, for this Part, the difficulty was in finding writing by dancers at all, especially on their experience of performance». Ennå er det slik at det som oftest er koreografene som uttaler seg om den utøvende delen av dansefeltet. Få dansere skriver. Få dansere intervjues om deres kunst. Få dansere tas med inn i fora. Og mange dansere vegrer seg for å skrive om eller uttrykke verbalt det vil si, «sette ord på», sine kunstneriske strategier og metoder og sine meninger og synspunkter om samtidsdans og samtidsdansfeltet. Danserens erfaringer og synspunkter har blitt mye oversett innen diskurser og diskusjoner om samtidsdans.

Hvordan ser danseren på seg selv i forhold til det å være kunstner? Anthoni Dominguez skriver i ballet tanz sin TEAM year book 2008, som har tittel “DANCE IN ART”: «The use of the body as living raw material during a performance enables the artist to reduce the distance between himself and his art work. Even before any activity takes place, the body manifests itself in both material and a temporal dimension by its simple presence.» I den samme utgivelsen skriver koreografen Ben J. Riepe: «I appreciate dance (…) but only as a working method, as a tool, as something with which to create an artwork».

Ramsay Burt sitt foredrag på seminaret har tittel «Contemporary Dance and the Politics of Historical Consciousness». Han tar utgangspunkt i hvordan en rekke europeiske dansekunstnere de siste femten årene har sitert danseforestillinger enten gjennom rekonstruksjoner eller re-enactments, eller ved å lage nye arbeid som eksplisitt responderer på tidligere forestillinger. Historie og minner er viktige i konstruksjonen av identitet, og rekonstruksjoner er viktige måter å forstå forholdet mellom fortiden og nåtiden på. Det globaliserte markedet for samtidsdans, som har utviklet seg siden 1970-tallet, influerer og bestemmer ofte hva slags former for kunstverk som programmeres og vises ved dansefestivaler og dansearenaer. Et aspekt ved dette markedet er en utflatning av historien.
På bakgrunn av en diskusjon omkring et fåtall nyere eksempler, vil Burt i dette innlegget argumentere for at utviklingen av en historisk bevissthet blant kunstnere som arbeider i samtidsdansfeltet, må forstås som en reaksjon på den bedøvende effekten av et globalisert marked for dans.

Rudi Laermans sitt foredrag har tittel «Creating Together: Artistic Collaborations in Contemporary Dance» og er basert på en rekke omfattende dybdeintervjuer med dansere fra Brussels dansemiljø. Foredraget vil fastsette noen av de prinsipielle motivasjoner bak og i spill for samarbeide innen samtidsdansen, som ukrediterte medforfattere, produksjonen av sosiale og kunstneriske fellesskap, og dynamikken av tillit mellom koreografen og danserne i en prøveperiode.

Bojana Kunst vil i sitt foredrag med tittelen «Dancing Labour» knytte spørsmålet om dansernes strategier til hvordan dansere arbeider nå og hvordan deres arbeid med den utvidede forståelsen av koreografi og forskning og med nye diskursive kontekster har endret seg. Hun vil relatere dette til politiske temaer som postfordisme, danserens konstante nomadisme og tidens multiplisitet. Hva har endret seg i danserens arbeid i dag med de nye produksjonsmåtene, og hvordan virker dette inn på den fysiske kroppen?

Loan Ha sitt foredrag har tittelen «Tracing My Questions: About Becoming a Dancer». I sitt foredrag vil hun reflektere rundt det å bli danser og hvordan spørsmålene hun har stilt seg selv har fortsatt å endre, inspirere og ha påvirkning på hennes arbeid. I 2005, mens hun var student ved P.A.R.T.S i Brussel, intervjuet hun lærere, dansere og koreografer som var del av hennes utdanningsmiljø om hva det betydde for dem å være en utøver.

Om bidragsyterne:

Ramsay Burt er professor i dansehistorie ved De Montfort University i Leichester. Han har bakgrunn fra kunststudier ved universitetet i Leeds. Mens han underviste i kunsthistorie begynte han å skrive dansekritikk for The Yorkshire Post og for flere dansemagasiner. I 1999 var han gjesteprofessor ved performance studies ved New York University, og i 2002 startet han sammen med professor Susan Foster tidsskriftet Discourses in Dance. Hans første bok, “The Male Dancer: Bodies, Spectacle and Sexuality” (Routledge, 1995), har blitt et viktig referanseverk. I 2007 gav han ut “Judson Dance Theater: Performative Traces», og i 1998 “Alien Bodies: Representations of Modernity, ‘Race’ and Nation in Early Modern Dance”. Ramsay Burts arbeid er knyttet til foreståelsen av dans i sosiale, historiske og politiske kontekster.

Rudi Laermans er seniorprofessor i sosiologi og teori ved Katholieke Universiteit i Leuven i Belgia og fast gjestelærer ved teoriprogrammet ved P.A.R.T.S. Han har publisert om dansepolitikk, generelle trender i samtidsdansfeltet og arbeidet til koreografer som Anne Teresa De Keersmaeker, Vincent Dunoyer, Jan Fabre, deepblue og Meg Stuart. Han har nylig ledet forskningsprosjekter om globalisering, trosformer innen vestlig islam, kulturarv, konsumerkultur og alternativ popmusikk. Han har skrevet en rekke artikler om teorier rundt sosiale systemer, fransk poststrukturalisme og kulturteori og skriver nå en bok om samtidsdans med tittel «Moving Together», som kommer ut våren 2011. Flere av hans tekster finnes på nettsiden Sarma.

Bojana Kunst er filosof, dramaturg og arbeider med teori innen scenekunstfeltet. Hun er gjesteprofessor ved universitetet i Hamburg og underviser ved universitetet i Primorska. Hun arbeider også som dramaturg og kunstnerisk samarbeidspartner. Hun har publisert en rekke artikler og essay for internasjonale tidsskrifter og magasiner, og er medlem av redaktørrådet i Maska, Amfiteater og Performance Reasearch. Hun har gitt ut tre bøker, blant dem «The Impossible Body» (Ljubljana,1999), «Dangerous Connections: Body, Philosophy and Relation to the Artificial» (Ljubljana, 2004).

Loan Ha har studert ved Skolen For Samtidsdans (2000-2002) og P.A.R.T.S.-skolen i Brussel (2002-2006). Ved P.A.R.T.S., i tillegg til i arbeid med egne og andre med-koreografers prosjekter, danset hun i flere repertoar-stykker av Anne Teresa De Keersmaeker, samt turnerte med stykker av William Forsythe (”Die Befragung des Robert Scott”) og Trisha Brown (”Set and Reset” og ”Lateral Pass – Reworked”). Loan Ha har siden sommeren 2006 arbeidet som frilansdanser, blant annet i den norske multimediaforestillingen ”Terje”, som ble vist i Yokohama, Japan, og ”The Kansas City Shuffle” for kanadiske Sandy Williams, vist i Ghent, Leuven og Brussel i Belgia. Siden 2006 har hun arbeidet med impure company/Hooman Sharifi. Hun jobber i tillegg i prosjekt med Kristina Gjems og med Human Works (Anne-Linn Akselsen og Adrian Minkowicz).

Josefine Wikström er frilansskribent og kurator. Hun har en MA i filosofi fra Middlesex University i London og har studert dans ved London Contemporary Dance School, litteraturvitenskap ved universitetet i Stockholm og journalistikk ved Poppius i Stockholm. Hun har skrevet for blant annet Merge, Nummer.se og Rodeo. I 2008 var hun gjesteredaktør for kunsttidsskriftet Paletten under temaet dans, performance og koreografi sammen med koreografen Malin Elgán. Wikström er medlem i det dans- og performance-relaterte kollektivet Inpex, hvor hun har arbeidet med prosjekter som The Swedish Dance History og Hula-Hula to Tensta Konsthall. Hun har jobbet med kunstnere og koreografer, blant annet Malin Elgán i utstillingen ”Undersöka form” på Nationalmuseum, International Festival i prosjektet The Theatre i Graz og det London/Frankfurt-baserte kunstprojektet XYM. Sammen med frilanskuratoren Sarah Kim driver hun det nylig initierte kuratoriske kollektivet Username.

Seminaret finner sted under den internasjonale dansefestivalen Oktoberdans i Bergen 21.- 30. oktober.

For mer informasjon om seminaret, kontakt kurator Marie Nerland:
[email protected], tlf 55232235 / 91111309
Seminaret arrangeres i samarbeid med BIT Teatergarasjen.
Seminaret er støttet av Norsk Kulturråd.

Legg til ekstern kalender…