Underskog

Norsk avantgarde-film, en av de beste norske produksjonene fra 80-tallet synes de fleste filmvitere å være enige om. En underkjent klassikerkandidat! Vant juryens spesialpris i Venezia 1986.

X, 1986. Regi: Oddvar Einarson. Med: Bettina Banoun, Jørn Christensen. Lengde: 95 min. Format: 35mm filmrull.

Norsk film

Norsk film har lenge vært et uttrykk som gir bismak i munnen. Norsk film har en heller brokete fortid, en historie som mer er preget av enkelte ildsjeler, og ofte har kanskje viljen vært sterkere enn kunnskapen. En mer kollektiv bevisst filmpolitikk måtte vi vente lenge på. Dette har på godt og vondt preget norsk film. I den spede begynnelse hvor den kommunale kinodriften førte til at pengene som kinoene tjente inn ikke gikk direkte tilbake til filmen, men heller ble brukt til å dekke utgifter i de kommunale budsjettene. Fra begynnelsen av det tjuende århundre da filmen slo igjennom, og frem til 1997 hadde ikke Norge noen egen filmskole. Til tross for dette, eller kanskje på grunn av dette, har vi en filmhistorie mer delt inn i enkelte regissører enn i større stilistiske grupper. Selv om 60 tallet er kjent for sine farser, og 70 tallet hadde sin kunstfilm, er vi allikevel mer fortrolige med å snakke om Wam og Vennerød eller Vibeke Løkkeberg. Norsk filmhistorie har heller vært en smal bok, alt dette har vært med på å gi norskfilm et mer personlig uttrykk, antageligvis både med og uten vilje.

Det kan kanskje virke som jeg er svært skeptisk til norskfilm, tvert imot det er jeg ikke. For hvis du er av typen som lar deg fascinere av løvetannen som vokser i fjellveggen, må du ta deg turen til Cinema Neuf. Vi skal dette semesteret vise tre filmer, som kun har Oslo som eneste link. Den første filmen er Edith Carlmar sin debut Døden er et kjærtegn (1949),som er en film- noir. Filmen handler om utroskap, et kontroversielt tema på den tiden. Ryktene skal også ha det til at en mann fra Oslo skal ha truet med å skyte Edith Carlmar på grunn av denne tematikken. Med andre ord en dristig debut fra Norges første kvinnelige regissør.

På 50-tallet ble det innført støtteordninger for å minske den økonomiske risikoen ved å lage film. Dette førte til en fordobling av filmproduksjonen. Det ble en tid for glade farser. Her har vi hentet vår andre film, Støv på hjernen (1959), en film av Øyvind Vennerød (faren til Petter Vennerød i Wam og Vennerød). Handlingen er lagt til en blokk på Lambertseter, der husmødrene tilslutt gjør opprør, de ønsker å bli sett på som likeverdige ovenfor sine menn og ikke bare som deres hushjelp. Filmen harselerer over et tema som i samtiden var svært dagsaktuelt.

Den siste filmen vi skal vise er filmen X(1986), dette er en film mer i stil med den franske nybølgen. Selv sier regissør Oddvar Einarson at han var mer inspirert av franske romaner, enn av deres filmstilart. Filmen handler om en voksen fotograf i 20 årene som forelsker seg i en jente på 13 år, og deres forhold. God fornøyelse.