Underskog

Lørdag 23.04 kl 14.00
omvisning med Gustav Pedersen

Kunsthall Oslo 5. mars – 24. april 2011

Med arbeider av Hannah Ryggen, Gerd Arntz, Anna-Eva Bergman, Claude Cahun, Ruth Ewan, Gunnar S. Gundersen, Henriette Heise, Ann Cathrin November Høibo, Olav Christopher Jenssen, Ann-Charlotte & Sture Johannesson, Kirsten Justesen, Travis Meinolf og Kirstine Roepstorff

Den norske kunstneren Hannah Ryggen (1894 – 1970) gjorde internasjonal karriere. Hun stilte ut i Paris, USA, København og i Stockholm. Den store utstillingen hennes på Moderna Museet i 1962 ble en formidabel publikumssuksess. Ryggen representerte også Norge på Venezia-biennalen i 1964. Ettertiden har av ulike årsaker kommet til å overse henne, og den norske kunsthistorien har i stor grad redusert hennes kunstnerskap til et spørsmål om biografi.

Kunsthall Oslo ønsker å løfte frem Hannah Ryggens kunstnerskap på nytt. Utstillingen Det menneskelige mønster – Hannah Ryggen i vår tid setter åtte av arbeidene hennes inn i en historisk og en samtidsorientert kontekst.

Utstillingen ønsker å kretse inn noen historiske og samtidige linjer vi mener er interessante i forlengelsen av Hannah Ryggens kunstnerskap og omfatter arbeider av kunstnerne Gerd Arntz, Anna-Eva Bergman, Claude Cahun, Ruth Ewan, Gunnar S. Gundersen, Henriette Heise, Ann Cathrin November Høibo, Olav Christopher Jenssen, Ann-Charlotte & Sture Johannesson, Kirsten Justesen, Travis Meinolf og Kirstine Roepstorff.

Ryggens strenge materialbaserte formspråk sees i relasjon til modernismen gjennom en sammenstilling med verk av Anna-Eva Bergman, Gunnar S. Gundersen, Ann Cathrin November Høibo, Olav Christopher Jenssen og Kirstine Roepstorff. Relasjonen mellom modernismen, det grafiske og det politiske løper også gjennom utstillingen og er noe av bakgrunnen for innlemmelsen av Gerd Arntz, som var en samtidig av Ryggen, og vår tids Ruth Ewan.

Et interessant aspekt ved Hannah Ryggens kunstnerskap er at det formulerer en suveren tillit til bildets verdi som ytring i et verdensbilde. Det er kanskje noe av grunnen til at yngre kunstnere som sliter med å formulere det politiske i etterdønningen av den relasjonelle estetikken, finner henne så interessant. Ryggens kompromissløse forhold til sannhet og hennes forståelse av bildet som en form for politisk aksjonisme er temaer som finner resonans i arbeider av Kirsten Justesen, Ann-Charlotte Johannesson, Henriette Heise og Travis Meinolf.

Hannah Ryggen vevde, men behandlet teppene sine som maleri. Samtidig valgte hun internasjonale konflikter som motiv. I hennes tepper veves det private og politiske sammen, bokstavelig talt, på en måte som verden aldri før hadde sett. På det politisk turbulente 1930-tallet lot Hannah Ryggen en serie med antifascistiske tepper kringkaste hendelser fra fjern og nær. Hun skildrer Carl von Ossietzky i nazistenes fangenskap (“Drømmedød”, 1936), pasifistens og kommunisten Liselotte Hermanns skjebne under andre verdenskrig (“Lise Lotte Hermann”, 1938), Franco’s herjinger i Spania (La hora se aproxima, 1938) og sine egne erfaringer som mor (“Mors hjerte”, 1947).

Utstillingen Det menneskelige mønster – Hannah Ryggen i vår tid fokuserer på tidsperioden fra slutten av 1930-årene til rundt 1950. Dette er en periode hvor kunsten hennes preges av en særegen løsning på maleriets problematikk rundt figur og flate, og der hennes sterke grafiske instinkt kommer til uttrykk. Både i “Etiopia”, “Drømmedød”, i en viss grad “Lise Lotte Hermann”, “Mors hjerte” og “En fri” forenkler hun (eller abstraherer om man vil) virkeligheten til et nærmest grafisk mønster der det er figurens relasjon til mønstret som er det sentrale. Slik viser hun frem en særegen løsning på maleriets problematikk rundt figur og flate, der hennes sterke grafiske instinkt også kommer til syne. Relasjonen mellom figur og flate kan leses som et uttrykk for forholdet mellom enkeltindivid og samfunn; at man aldri unnslipper de samfunnsmessige strukturene man er en del av. Likevel var det viktig for Hannah Ryggen å fremheve menneskets plikt til å gjøre seg opp egne meninger. Mange av bildene viser enkeltmennesker som står frem og sier sin mening – noe de gjerne betaler en høy pris for – som Carl von Ossietzky eller Liselotte Herrmann.

Utstillingen er kuratert av kunsthistoriker Marit Paasche i samarbeid med Kunsthall Oslo.

Kunsthall Oslo takker Maria Brinch, Ann Cathrin November Høibo og Lotte Konow Lund for deres initiativ og kompetanse i forbindelse med forarbeidet til Det menneskelige mønster.

Kunsthall Oslo vil takke Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Stockholms Stadsmuseum, Statsministerens kontor, Ancient & Modern, Galleri Christina Wilson, Galleri Riis, Hellerud vgs & Kunst i Oslo, Norsk Hydros kunstsamling, IISG Amsterdam og Jersey Heritage for lån av arbeider. Takk til Sparebankstiftelsen DnB NOR for deres økonomiske bidrag.

Kunsthall Oslo, Trelastgata 3, 0191 Oslo, inngang langs sjøsiden av spor 19 på Oslo Sentralstasjon.