Underskog

Med bøkene om livet til familien Neshov traff Anne B. Ragde noe i den norske folkesjela, og trilogien gikk som en farsott over landet. Enkelte hevder at den enorme suksessen skyldes nordmenns binding til jord, landskap og familie. Men ettersom bøkene ble oversatt til tjueen språk, må hun jo ha truffet sjela til noen andre også. Hva er det som gjør at så mange mennesker kjenner seg igjen i Ragdes bøker?

Også uten å gi karakterene sine jord under neglene klarer Ragde å gi et bilde av nordmenns familieforhold og hemmelige lengsler. I høstens roman, Jeg skal gjøre deg så lykkelig, beveger hun seg fra landsbygda til livet i en blokk utenfor Trondheim i 1960-årene. Med en forførende tidskoloritt hvor sylting, hjemmepermanent, sladder og pjoltere preger hverdagen, skildrer Ragde livet i de åtte leilighetene og de tjuetre menneskene som bor i blokka. Men hvordan går det med idyllen når man lukker døren? Og hva kan man se gjennom nøkkelhullet?

Med champagneglasset i hånden og en småfrekk kommentar på tunga har den frittalende trønderen sjarmert et helt land. I kveld står Litteraturhuset for tur. Her møter hun sosiolog og skribent Kjetil Rolness til samtale om sin siste bok og om noen av de førti hun har skrevet tidligere. Og kanskje kommer vi litt nærmere svaret på hva det er som gjør at både bondetampene og byfrøknene hennes likner så foruroligende på noen vi kjenner.