Dans for voksne: JUNKO - solokonserten vi har sett fram til lengst
onsdag 5. oktober 2011 kl. 20:00 på Iladalen kirke og ett annet tidspunkt
*Det hun gjør live, er at hun skriker. Man kan spørre seg om dette er noe vits i å høre på, og noen kan sikkert bli provosert. Da er et nok best å ikke gå på denne konserten. Det er fascinerende hvordan hun kan være så konsekvent, og også holde energien på topp, både gjennom et fullt konsertsett og gjennom nesten 20 år, og hvordan det hun gjør gjør målløs. Junko er en artist man undrer seg over, slik man undrer seg over folk man er oppriktig glad i.
Konsert:
Onsdag 5. oktober kl 20.00 • Iladalen kirke, Søren Jaabæks gate 5 • cc: 100 kr
Prat:
Torsdag 6. oktober kl 20.00 • Ny Musikk • Platous gate 18 • Fri entré*
Er vel et par år sida nå, at vi begynte å jobbe med å få til denne konserten. Vi prøvde å tenkte gjennom hva som ville være det ultimate. Noe som er bra, som er noe helt for seg selv, og som har satt tydelige spor som det virker umulig å følge uten å virke patetisk. Konserten som gjør at man ikke trenger gå på andre ting på lang, lang tid. Det blir to kvelder med Junko; En konsert og en med snakk: Junko er interessert i hva unge musikere gjør, og vi er interessert i hva som skjer på den fronten i Japan. Derfor har vi bedt henne fortelle hva som skjer, og spille noen eksempler, og å fortelle litt av historien.
Junko Hiroshige er vokalisten i Hijokaidan, en av verdens lengst eksisterende noise-acts. Hijokaidan ble opprettet i 1979. Junko har vært med fra 1982.
Med Hijokaidan har hun gitt ut en rekke plater, hvorav kanskje 30-CD-boksen fra 1979 til 2009 var ett av høydepunktene, mens en av de som har fått best kritikk var Polar Nights, tatt opp live fra All Ears-festivalen i Oslo i 2006. Det var første gang bandet spilte i Europa, så konserten var en sensasjon som trakk publikum langveisfra.
Det skal ikke stikkes under en stol at Hijokaidan hele tiden har laget ekstrem musikk, og kanskje noe av det mest ekstreme som er laget. Med bl.a. Hawkwind som tidlig påvirkningskilde, har det de gjør blitt kalt psykedelisk noise.
Junko har gitt ut plater med mange andre artister, men den plata som virkelig stikker seg fram er en solo-LP fra 2002, med bare ett spor: Forlengs på den ene sida og baklengs på den andre. Like greit. Den inneholder det Junko gjør uansett: Skriker.