Underskog

Leif Sinding var sammen med Tancred Ibsen en del av norsk films gullalder på 30-tallet og opp til andre verdenskrig. Sinding lagde i perioden 1937-41 sine beste spillefilmer, Bra mennesker, Eli Sjursdotter, De vergeløse og Tante Pose. Hele fem spillefilmer hadde han regien på i denne perioden, noe som må sies å være et stort antall, med tanke på at norsk filmproduksjon da bestod av 3-4 norske premierer i året. Altså var det i de…nne perioden, en film fra Sinding på plakaten hvert år. Sinding hadde sin utdannelse fra Frankrike og Tyskland, og han arbeidet totalt med rundt 30 filmprosjekter, hvor han selv hadde regien i 13 av dem. Cinema Neuf ønsker å presentere Sinding og hans klassiker De vergeløse denne høsten.

Filmen er basert på en roman av Gabriel Scott, som igjen er basert på virkelige hendelser fra 30-årenes Norge. Historien handler om unggutten Albert, som blir tatt fra sin mor og sendt til et fosterhjem på landet. På dette hjemmet lever barna nærmest som slaver for den griske bondefamilien, som utspekulert pynter på forholdene når myndighetene kommer på inspeksjon. Da er det bare fryd og gammen på fosterhjemmet, en ren idyll, mens virkeligheten er noe helt annet. De stakkars barna er så undertrykte av bondefamilien, at de ikke engang tør å fortelle om sin håpløse situasjon. Filmen speiler Sinding sitt sosiale engasjement på denne tiden, som var rettet mot sosial urettferdighet og utnyttelsen av de svake i samfunnet.