Underskog

Utstillingen Nonlocality, som egentlig er to utstillinger, én i Oslo og én i Dusseldorf, dreier seg tematisk om hvordan tid og sted er størrelser som endres i takt med teknologisk og vitenskapelig utvikling. Motstridende verdensbilder og dobbelhet er et underliggende tema, og utstillingene er tvilling-utstillinger som tikker av gårde i samme takt.

Mean Time, 2011 styres av en datamaskin som kontinuerlig henter ned informasjon om trafikken på internett, og hastigheten på viserne avgjøres av den globale internettaktiviteten. Når det er høy aktivitet på internett går klokken fortere, når det er lav aktivitet går den saktere. Klokken vil altså være styrt av menneskeskapt aktivitet, og ikke være definert av en “usynlig hånd” eller svingninger i krystaller eller atomer.

Klokkekassene er stasjonsur med to urskiver. Arbeidet med å synkronisere og standardisere, for ikke å si etablere en global tid er historisk sett knyttet til utviklingen av jernbanenettet ved slutten av 1800-tallet, en prosess som også er knyttet til den framskridende kapitalismen og ideer om framskritt. Slik jernbanen sto for en endret temporalitet for over hundre år siden, fra flere lokale til én global tid oppdelt i tidssoner, er internett i ferd med å endre vår opplevelse av tid – både tiden vi legger ned i arbeidet ved datamaskinene våre og ved at store menneskemengder på ulike steder er koblet sammen døgnet rundt i én ny tidssone.

Parhelia/Bilocation, 2011 er et bilde med to forsider som viser et fotografi av en dobbel sol. Over solen i fotografiet er det plassert en krystall, en dobbeltbrytende kalsitt, som polariserer lys og som dermed skaper et dobbelt bilde. Bilocation er et begrep som brukes om personer eller ting som har evnen til å være på to ulike steder samtidig. Parhelia er et meterologisk fenomen som gjør at man kan se doble eller multiple soler på himmelen. En serie med spektakulære parhelia i Roma sommeren 1629 fikk den franske filosofen René Descartes til å avbryte arbeidet sitt med metafysikk og gå over til å studere naturfenomener, noe som ledet ham til å skrive det naturfilosofiske verket ”The World”. Med dette satte han seg fore å forklare intet mindre enn alle naturens fenomener og grunnlaget for all fysikk.

I de to diagrammene Synchronicity in Psychology, 2011 og Synchronization in Technology, 2011 stilles begrepene synkronisitet og synkronisering opp mot hverandre. Synkronisering betyr å skape samtidighet, mens synkronisitet er psykoanalytikeren Carl Jungs begrep for meningsfulle tilfeldigheter, en teori om at det finnes en ikke-kausal, men meningsfull forbindelse der hendelser i den ytre virkeligheten synes å sammenfalle med allerede eksisterende indre følelser. Kommunikasjonsteknologiene er med på å endre hvordan vi opplever tid og sted, og kanskje er de også med å endre vårt forhold til hva som er tilfeldig og hva som er meningsfullt; kanskje til og med den forsterker en følelse av synkronisitet og av å være flere steder samtidig gjennom de utallige tilfeldige linkene som binder oss sammen. Diagrammene viser statistikk over hvor ofte disse begrepene har blitt brukt i to tidsskrifter for teknologi og psykologi siden 50-tallet.

Det siste arbeidet i utstillingen er en drøm Toril Johannessen hadde for en stund tilbake. Arbeidet er kun presentert som en tittel på verkslisten, og er et eksempel på hvordan Toril Johannessen forsøker å forstå verden og dens fenomener. Dette er ikke en ren intellektuell øvelse for henne, men noe som knytter sammen det magiske i kunsten med det magiske i vitenskapens søken etter å gi verden mening. Hennes verktøy for å undersøke verden rundt seg er å se på vitenskapen med kunstneriske metoder, kanskje fordi kunsten gir muligheten til mer mystiske utforskninger. I likhet med hvordan en dobbeltbrytende kalsitt tillater oss å se noe på en annen måte, tillater kunsten henne å se på vitenskapen og verden gjennom et annet sett med øynene, og kanskje få en annen forståelse av verden enn hva vitenskapen kan gi oss.

Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd, Vederlagsfondet og BEK – Bergen senter for elektronisk kunst.

Toril Johannessen (1978, NO) har en Master fra Kunsthøgskolen i Bergen. I 2011 deltok hun blandt annet i gruppeutstillingene Space. About a Dream på kunsthalle Wien, The End of Money på Witte de With i Rotterdam og Run, Comrade, The Old World is Behind You på Kunsthall Oslo. Hun har tidligere hatt soloutstillinger på no5 i Bergen Kunsthall, HKS, Bergen og Oslo Kunstforening. Toril Johannessen bor og jobber i Bergen.