Underskog

På 1800-tallet ble balletter sett som handelsvarer som kunne friskes opp og selges på nytt. Det gjorde koreografen Marius Petipa i 1895 da han rekonstruerte den svært dårlig mottatte ”Svanesjøen” fra 1877. Siden det har de fleste av verdens mest kjente koreografer laget sine versjoner av Svanesjøen, nå også Henriette Pedersen.

Kostymer, bevegelsesmateriale, dramaturgi til og med musikken til Tchaikovsky har siden 1877 vært gjenstand for rekonstruksjon. Utallige produksjoner har vært tilpasset kunstneres ferdigheter og øvrige ressurser. Svanesjøen har blitt mottatt som romanse, tragedie og melodrama med både tragisk og lykkelig slutt.

I den grad det går an å snakke om noe særegent ved Svanesjøen, er det at gode Odette danser “feminint”, føyelig og smeltende. Den onde Odile danser “maskulint”, oppreist selv uten støtte fra portør. Så stor har utviklingen vært at Svanesjøen kalles ”a work in progress”. I skrivende stund er Pedersen med dansere fordypet i en svanesjø som dukker opp i februar.

Henriette Pedersen er en koreograf som oppholder seg mellom teater og dans og billedkunst, i et uttrykk som strekker seg fra det subtile og introverte til det eksplosivt ekstroverte – fra hysteri til romantikk. I sin nye trilogi, Riding Romance, vil Pedersen gjøre en overhaling av noen av romantikkens mest sentrale verk: Fra Svanesjøen, via Caspar David Friedrich til Rødhette.

Koreograf: Henriette Pedersen. Produsent: Pernille N. Mogensen/Produsentbyrået. Utøvere: Kristine Karåla Øren, Marianne Kjærsund og Elisabeth Berger Breen. Dramaturg og katalogtekst: Sidsel Pape. Lysdesign: Tilo Hahn. Musikalsk ansvarlig: Katrine Ganer Skaug. Maskedesign Maren Anna Olstad. Logo: Tørdal. Støttet av: Norsk Kulturråd og Fond For Lyd og Bilde. Co-produksjon: Black Box Teater og Galleri Maria Veie.