Underskog

«Den enes terrorist er den andres frihetskjemper,» sier ordtaket. Etter 2001 har det vært inngått svært få fredsavtaler. En av flere årsaker til dette er at stadig flere organisasjoner som kjemper med våpen i hånd for sin politiske overbevisning, blir satt på nasjonale og internasjonale terrorlister. I krigen mot terror har forsøket på å isolere antatte terroristgrupper fra ressurser og politisk innflytelse fått direkte konsekvenser for både muligheten til å drive bistand og konflikthåndtering. Opplæring av den kurdiske PKK-geriljaen i ikke-voldelige metoder har for eksempel blitt rammet av amerikansk terrorrådgivning. Hva har dette å si for norsk utviklings- og fredsarbeid?