Underskog

Om redaksjonen “Klassisk italiensk horror”:

70/80-tallets italienske produksjoner står igjen som ikoniske kultklassikere, for det meste. Spesielt skrekkfilmene er av en særegen karakter, med surrealistisk stemning fra både lydspor og cinematografi, mystisk og okkult ondskap, forskremte pikebarn, og – når man ser bort fra enkle effekter – en ekstremt uhyggelig og nærmest hypnotiserende stemning. Denne filmserien, i klassisk double feature-format, vil belyse tre fremstående regissører: Lucio Fulci, Dario Argento og George Romero.

Suspiria, Italia, 1977, Regi: Dario Argento, Med: Jessica Harper, Stefania Casini, Flavio Bucci, 98 min, DVD.

Phenomena, Italia, 1985, Regi: Dario Argento, Med: Jennifer Connelly, Donald Pleasence, Daria Nicolodi, 110 min, DVD.

I beste grindhouse-stil presenterer vi to av Dario Argentos flotteste filmer: Suspiria og Phenomena!
Dario Argento er kjent for sin spesielle stil – psykedeliske farger, stemningsskapende musikk fra samtidige heavy-band og Argentos eget prog-band Goblin, tidvis nesten surrealistiske settinger i gamle art noveau-bygg, og mystisk og okkult ondskap.

I Suspiria følger man en ung balletdanser som oppdager at alt ikke er som det skal være ved skolen hvor hun har reist for å studere – larver faller fra taket, mystisk tung søvn faller over elevene, og enkelte dør under brutale omstendigheter. Dette er den første filmen i Argentos trilogi om de tre mødrene, hvori vi stifter bekjentskap med Mater Suspiriorums hus.

I Phenomena kan Jennifer Corvino (en ung Jennifer Connelly) kommunisere med insekter, mens en brutal morder herjer i området og strenge sveitsiske lærerinner søker å holde kontroll over pikeskolen med hård hånd. Den unge og naive Jennifer blir fanget i et nett av underlige hendelser og merkelige mennesker som synes å skjule en dyster hemmelighet.

I begge filmene står de naive jentene sentralt, som kjemper mot uhyggelige manifestasjoner av ondskap og vanvidd. Tilfeldige drap, en intens atmosfære, labyrintiske bygg og en hemmelig ondskap skaper en klaustrofobisk tilværelse. Len deg tilbake og nyt Argentos herlige surrealistiske ondskap.