Underskog

Thom Hell slipper sitt nye album “Suddenly Past”. Obs! Begrenset med billetter.

FOR THOM har låtskriving og innspillingen av denne plata vært livsviktig.

- Hadde jeg ikke hatt den ventilen, hadde jeg vært fucka. Jeg hadde ikke kommet meg over ting. Om jeg ikke
hadde hatt låtskriving, ville jeg ligget i rennesteinen. Jeg hadde i alle fall ikke vært sammen med en annen person
nå. Det handler om å gjøre seg ferdig med ting og komme seg opp igjen på hesten så fort som mulig. Hvis ikke
er det kjørt. Jeg føler meg veldig takknemlig over det positive denne plata gjorde med meg.

Han utdyper:

- Jeg oppsøker jo ikke disse kritiske situasjonene, akkurat. Sånn sett håper jeg nesten at jeg ikke skal skrive
igjen. Men den forrige plata laget jeg jo mens jeg og min forrige kjæreste var sammen. Da var det bare å gå
tilbake og grave, til tidligere kjærligheter, og hvordan de har behandlet meg. Det er alltid noe greier. Alltid noen.
Ellers så har du mye bra TV-serier å hente fra.

Det var på høstparten i 2010 det løsnet. Thom Hell hadde etablert ny kontakt med en av sine virkelige helter.
Jason Falkner. Låtskriveren, soloartisten, session-musikeren, Ocean’s 13-soundtrack-makeren og produsenten.

- Første gang jeg møtte han var i begynnelsen av år 2000 mens jeg jobbet på Rockefeller som dørvakt. Han spilte
med Air, jeg var selvfølgelig den eneste som visste hvem han var. Noe han syns var kult. Jeg elsket soloskivene
han hadde gjort, og alt med Jellyfish.

Thom innledet på ny samtaler med Jason på Myspace for en del år siden.

- Senere, mens han var i Norge og produserte en plate for Magnet, fant han den første skiva mi på
Platekompaniet. Han hadde husket navnet mitt, kjøpt plata og likte den visst godt. Så jeg visste at han visste om
meg. I fjor benytta jeg sjansen, sendte han en melding, spurte om han var ledig og hadde lyst til å lage plate med
meg. Han sa ja. Så gjorde vi det bare.

Med det brøt han med sin suksessformel og med tidligere samarbeidspartnere. Han var klar for noe ganske annet.
Thom Hell dro over alene for å spille inn tre låter på like mange dager, i oktober 2010. Los Angeles, California.
Midt under Oscarutdelingshysteriet var det også.

Men Thom Hell tenkte bare på sin ungdoms forbilde og mester, Jason Falkner. Han tok snart inn på et lite Best
Western hotell i nærheten av Jasons base.

- Vi ville gi hverandre tre dager, for å se om det funka. Ikke noe press om at det måtte gjøres noe konstruktivt.

- ”Dette er vilt”, tenkte jeg første dagen, mens jeg så Jason stå der og kore i studio. Det føltes som om jeg måtte
si det til han av og til: ”Det er smått absurd å være her” Jeg hadde vært en så stor fan. Men nå sto vi der som to
musikere som bare ville lage noe bra.

- Du kan høre på låtene på albumet at det er ganske lekent på mange måter. Jeg spilte inn leadgitar og vokal,
så kasta han seg på trommene og spilte. Jeg skal ikke si at det ikke var gjennomtenkt, men det gikk på
magefølelsen. Om det funka kjørte vi videre på det sporet. Og motsatt; om vi holdt på med noe i mer enn 20
minutter og det ikke gikk framover, kasta vi det og fant vi på noe annet. Den første dagen gikk så bra at vi gikk
ut på byen etterpå.

Etter den første, svært vellykkede runden på tre dager i oktober 2010, skulle Thom Hell dra tilbake til Los
Angeles i januar/februar 2011 for å fullføre verket. Tre uker denne gangen. Så engasjert og oppsilt at han
ikke engang kunne ta seg tid til å overvære Spellemannsprisen i Norge. Skjønt, han visste da ikke at han
skulle vinne pris som årets mannlige artist for andre gang på rad.

Resultatet foreligger den 13. februar 2012 – da slippes albumet, som har fått tittelen ”Suddenly Past”

http://www.thomhell.com/