Underskog

Et stjernelag fra band som Euroboys, I was a King, Hello Goodbye, Heroes & Zeros, Serena Maneesh for å nevne noen. For anledningen har de tatt med seg Ebbot (Soundtrack of our lives) som DJ før og etter konserten. Obs! Det vil kun bli lagt ut et begrenset antall billetter.

Historien om Mirror Lakes starter med et møte mellom gitaristen Knut Schreiner og vokalisten og låtskriveren Frode Fivel, backstage på en Dungen/Soundtrack of OurLives- konsert i Oslo for tre år siden. Nesten ti år tidligere, på et nachspiel hos RobertBurås, hadde Schreiner blitt introdusert til Frodes band Hello Goodbye – et slagsSvensk-Norsk kunstprosjekt i lo-fi sjangeren. Schreiner falt for Frodes genuine låtskriverevner og fine stemme, og siden var han fan. I løpet av de ti årene som fulgte, gikk Schreiner og Fivel helt ulike veier i musikken: Han første opplevde stor suksess som gitarhelt i Turboneger, og markerte seg på en original og personlig måte med sitt eget band, Euroboys. Frode fullførte studier ved Kunstakademiet i Oslo, bosatte seg iGøteborg i seks år, og ga ut to kritikerroste soloplater i tillegg til å utgi plater og turnere internasjonalt med Hello Goodbye. Backstage på Rockefeller denne lørdagskvelden var stemningen som den bruker å være, og Schreiner og Fivel rundet av praten med å si det de fleste musikere sier til hverandre når de møtes over en pils: ”Vi burde gjøre noe sammen en dag!”. Men denne gangen ble det altså ikke bare med praten. Dagen etter fikk Knut en oppringing fra Frode, som var seriøs og ville spille. Etter en formiddag med gjennomlytting av Frodes soloalbum, var Schreiner overbevist: I Frode hørte han den stemmen han alltid hadde ønsket seg i et band. Han ringte sin tidligere Euroboys-kollega Trond Mjøen – i manges oppfatning en av Oslos største gitartalenter – og spurte han om han også ville bli med. I nesten ett år fungerte den da navnløse trioen som et produksjons- og låtskriver samarbeide i miljøet rundt studioet Crystal Canyon. Tre låtskrivere kan gi musikken store stemningsmessige variasjoner. Men med Frodes sympatiske stemme i fokus, i tillegg til et umiskjennelig gitarsound som er videreført fra Euroboys, utviklet de etter hvert en stor, sammenhengende samling av sanger. Etter å lenge ha jobbet på og av, nærmest som et hobbyprosjekt, bestemte de seg vinteren 2010 for å heve nivået. De fikk med seg bassist Håvard Krogedal (I was a King,Loch Ness Mouse) og trommeslager Arne Mathisen (Heroes and Zeros) og ble et ”ordentlig” band. Fornøyde med sitt nye, naturlige sound, bestemte de seg for å la alle demoene ligge i skuffen. Istedenfor stod de på øvingslokalet jevnlig gjennom våren og sommeren 2011, før de gikk i studio med Kalle Gustafsson (TSOOL) i hans SvenskaGrammofon Studio i Gøteborg. På to uker spilte de inn 20 låter. En grei måte å beskrive Mirror Lakes sin musikk på, er å vise til de ulike medlemmenes diskografier. Mange vil nok plassere Frode Fivels soloplater i singer- songwritersjangeren. Men låtene hans balanserer på en unik måte mellom stille skjønnet som hos Neil Young på den ene siden, og en type indie rock som ofte betegnes som ”rar” og ”skranglete” på den andre. Gitaristene Schreiner og Mjøen har aldri lagt skjul på at de henter inspirasjon fra 60- og 70 tallets klassiske og melodiøse gitarrock. Likevel er det en modenhet og teknikk i deres samspill som transenderer et ”retro-rock” begrep, og gir musikken en nåtidig klang. Rytmeseksjonen representerer en noe yngre generasjon i Oslorockens indiescene, og tilfører en frisk energi som man vanligvis ikke forbinder med verken singer-songwriters, eller såkalt vestkyst soft rock, som Schreiner og Mjøen har svart belte i, etter et tiår som gitarister og produsenter for bl.a. Elvira Nikolaisen og JimStark. Mirror Lakes er litt som en singer songwriter backet av et høyt rockeband med karakteristisk sound og tydelige arrangementer. Det har en stor musikalsk arv i bagasjen, men har en emosjonalitet og ambisjon som gjør at låtene aldri ender opp som pastisjer. Først og fremst er det en vennegjeng som er forbi 20-årene, men som fortsatt ønsker seg en kreativ bandsituasjon; et hjem for låtskriving, studioproduksjon og gitarspill – forhåpentligvis i mange år framover.