Underskog

Kreativ og langlevd duo med to svært ulike gitarister

Konserten er en del av serien Conexions som feirer norsk-britisk, musikalsk samarbeid. Konsertene er kuratert av britiske Fiona Talkington.

Food starta som en kvartett bestående av en brite og tre nordmenn. Fra dette utgangspunktet har gjesteartister kommet og gått i løpet av kvartetten (som de siste åra har vært en duo) mer enn femten år lange historie.

En duo, ja. Det tyder på en kjerne på to. Saksofonist Iain Ballamy og perkusjonist og knotteskruer Thomas Strønen.

I hine hårde dager, da Food fortsatt var en ung gruppe, slapp de skiva med samme navn – Food (1996) – og det hele var i gang. Så seint som i 2004 var duoen fortsatt en kvartett. Trommis og saksofonist var supplert av Arve Henriksen på trompet og Mats Eilertsen på bass. Skiva het da også Last Supper. Kort sagt hinta tittelen om en snarlig død (Henriksen og Eilertsen i overkant busy på andre kanter), men den innebar også et løfte om en like snarlig oppstandelse.

Gjenoppstandelsen kom i 2007 med Molecular Gastronomy, som var Foods fjerde skive, og den første som duo.

Men hva har skjedd på veien, og i hva slags musikalsk landskap befinner gruppa seg?
Ballamy har vært med en stund, et av disse navna som posisjonerte seg i britisk jazz utover på åttitallet. Først kjent som solosaksofonist i det svært demokratiske storbandprosjektet ”Loose Tubes” med blant annet Martin France og Django Bates. Begge musikere han siden har jobba, og fortsatt jobber tett med, tidligere i Human Chain, og mer nylig er både Ballamy og Bates løst tilknytta Frances gruppe Spin Marvel som spiller på Victoria tidligere i vår, også som en del av Conexions-serien.

Thomas Strønen bidrar til og kontrasterer Ballamys lyriske spill med sin stemningsskapende bruk av slagverk og elektronikk. Ikke ambient, ikke nu-jazz, men enkelt og greit Food. Mat for øra som må oppleves for å forstås.

Strønens knotteskruing og elektroniske rytmer kommer nok tydeligere fram på de siste skivene. Der Last Supper til tider er på grensen til groovy, og gastronomisk sett ligger nærmere tradisjonell slow food, er Molecular Gastronomy mer uttalt elektronisk, og som tittelen er inne på: her er skjer det mer på detaljnivå. Dog er duoen ikke nødvendigvis en duo. Gjesteartister er stadig med på å utvide det klanglige landskapet gutta beveger seg i: Nils Petter Molvær ,Tom Arthurs og trombonist Ashley Slater (også han med en bakgrunn fra Loose Tubes) bidro alle på postproduksjonen av Molecular Gastronomi.

Food er i skrivende stund i gang med nok et album i Rainbow studio i Oslo. Sisteskiva så langt A Quiet Inlet (og den første skiva som ikke har en tittel som umiddelbart lar seg knytte opp til mat) flytter gruppa fra Rune Grammofon (Kim Hiorthøy har gitt Food noen ganske fine omslag) og til ECM. En lyrisk og fintfølende verden. Eller som Ian Mann skriver i sin anmeldelse i All About Jazz:
Long term Food fans may find the concentration on one particular area of the group’s music off putting but for listeners like myself who may have found Food’s music more challenging than Ballamy’s rather more orthodox jazz output this is an excellent introduction to the band and it’s methods. Even the title is an allusion to the fact that this is, in Stronen’s words, “a quiet introduction to Food”.

Hva de koker sammen til oss på Victoria i mai, gjenstår fortsatt å se.

Eivind Aarset og Prakash Sontakke er med som gjesteartister. Aarset er et ikke helt ukjent navn innen norsk jazz. Molværs sidemann og samarbeidspartner i mange år og, i likhet med Strønen, en kløpper på å mane fram elektroniske univers. Sontakke er inder og i følge seg selv en av få fra Karantaka (en provins i India) som spiller slide guitar. Han har også vunnet ”The Independent World Music Award”. I tillegg til slide er Sontakke en innovatør på det klassiske, indiske instrumentet swar veena.

Thomas Strønen (dr, el), Iain Ballamy (sax), Eivind Aarset (git), Prakash Sontakke (slide guitar)