Underskog

Til sin første separatutstilling på LAUTOM, har Marit Følstad laget en ny videoinstallasjon med tittelen “Something in the Way”. Tittelen er hentet fra den tilsynelatende siste sangen på albumet Nevermind fra 1991 av Nirvana. Men sangen “Endless, Nameless” var ment å være siste spor etter “Something in the Way”, men den ble ved en feiltagelse utelatt på den første utgivelsen av albumet. Da bandet oppdaget at sporet manglet, ringte Kurt Cobain studioteknikeren, Howie Weinberg, og ba ham rette opp feilen. Weinberg fulgte opp, men la samtidig til omtrent ti minutters stillhet mellom “Something in the Way” og “Endless, Nameless”, og skapte dermed ett av rockehistorien mest kjente spøkelsesspor.

Med et bredt spekter av referanser, fra rockehistorien til barokt portrettmaleri, skaper Følstad utstillinger som ønsker å forføre alle våre sanser. Med lys, lyd og video skaper hun atmosfæriske installasjoner. Hennes arbeider er abstraksjoner av små detaljer som fanger hennes oppmerksomhet på gaten, hjemme eller i atelieret; en graffititagg på en vegg, formene håret lager i et video-stillbilde, bølgeformen som visualiserer digital lyd. Skjønt, opprinnelsen til disse formene er ikke veldig viktig, de er det skjulte bakteppet, det er transformasjonene i seg selv, hva de blir til og hvilke nye assosiasjoner som skapes hos betrakteren som gir hennes verk sin “raison d’être”.

Marit Følstad lager individuelle kunstverk som er installert stedsspesifikt for å danne en total installasjon. Hun behandler utstillingsrommet like bevisst som hun behandler tidslinjen i sine videoer. Med bruk av høyhastighets fotografering og slow motion, skaper hun hypervirkelige bevegelser der hver minste detalj blir fremhevet. Den franske filosofen Jean Baudrillard utformet i sin tid begrepet ‘hypervirkelighet’ for å forklare virtuelle virkeligheter som simulerer ”noe som aldri egentlig har eksistert". Videoen “Something in the Way” er presentert som et triptyk av en enkel bevegelse, som et portrettmaleri som langsomt beveger seg, der subjektet, henne selv, og den enkle bevegelsen av et hode som vender seg om, blir til en majestetisk og meditativ hendelse. Og når ansiktet i videoen sakte snur seg mot oss, for så å se oss inn i øynene, skifter fokuset fra ‘jeget’ i videoen til betrakterens ‘jeg’ i gallerirommet. Man får en følelse av å være i en virtuell verden når man står foran hennes verk, tid og rom opphører, og det blir uklart hvem som ser på hvem.

Til denne utstillingen har Følstad samarbeidet med musikeren og komponisten Svarte Greiner (Erik K. Skodvin). Hans musikalske bidrag skaper en mulighet til å gå dypere inn i de formelle og visuelle aspektene ved verkene. Lydsporet danner en strukturell ramme for opplevelsen av tid i utstillingen.

Marit Følstad (1969) er født i Tromsø, men bor og arbeider i Oslo. Hun holder en BA fra Glasgow School of Art i Skottland og en Master fra School of the Art Institute of Chicago i USA. Hun er for tiden også aktuell med soloutstillingen “No Strange Delight” på Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø, og senere i år blir hun å se på utstillingen “Begjær” på Bergen Kunstmuseum

Marit Følstad ønsker å takke Lars Christian Reinsborg, Hans Terje Flatlandsmo og Mike Harradine.