Underskog

Et avgjørende år i norsk filmhistorie er 1920. Fra dette året av ble en filmproduksjon som tidligere hadde foregått i rykk og napp erstattet av en kontinuerlig, profesjonell spillefilmproduksjon. Samtidig endret filmenes karakter seg kraftig, og det vi gjerne kaller “det nasjonale gjennombrudd” eller “nasjonalromantikken” i norsk film innledes med Rasmus Breistens Fante-Anne høsten 1920. I motsetning til senere 1920-tallsfilmer er det imidlertid lite bonderomantikk i Fante-Anne. Filmen er forsiktig i sin bruk av bunader og andre nasjonale symboler, og en historie med en langt mer vár og sår undertone enn det som skulle komme i dens kjølvann.

Fante-Anne forteller historien om Anne, som vokser opp på en gård. Som voksen, da hennes kjærlighet til gårdens sønn Haldor blir tydelig, kommer det fram at hun egentlig er datter av en omstreiferske, og blir derfor kalt Fante-Anne. Halvor forloves med Margit, en av de rikeste jentene i bygda, og fortvilet over sviket setter Anne fyr på det nye huset som bygges til Haldor og Marit. Breisteins stilsikre film preges både av humor og dyp fortvilelse. Anne tegnes med fin pensel, som et av de uforglemmelige kvinneportrettene i norsk film, og filmen har med rette blitt stående som en av de store klassikerne i norsk filmhistorie. Halldor Krogh har skrevet ny musikk som kringkastningsorkesteret fremfører til denne nyrestaurerte versjonen av Fante-Anne som nå presenteres for første gang i Trondheim.

Gunnar Iversen