Underskog

Klær og kostymer er en av fagretningene ved avdeling Design på Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO). Studiet uteksaminerer hvert år kandidater fra et 3-årig BA-studium samt et 2-årig MA-studium, og i år er det til sammen 11 kandidater, 8 fra BA (6 på Klær og 2 på Kostymer) og 3 fra MA. Fellestittel for visningen fra årets kandidater er “Illuminated”, og består av visning av klær på catwalk, innslag fra teaterproduksjoner, levende musikk, samt projeksjon av film/bilder.

Visningen finner sted mandag 4.juni i storsalen på DOGA kl.19.00 i Hausmanns gate 16.

Dagen etter – tirsdag 5.juni – åpner utstillingen på KHIO (Fossveien 24) med utstilling av alle avgangsstudentenes arbeider.

NB: Eneste gyldige påmelding er per epost til [email protected]
Sitteplass vil bli bekreftet.

Ingvild Abrahamsen, Christian Aks, Ferdinand Diener
Hanna Heedman, Linn Kristoffersen Kurås, Marthe Næstby
Thale Kvam Olsen, Karoline Sand Steen, Marit Seim
Mari Vaagan, Vilde Vigerust

Her følger en kort presentasjon av kandidatene :

3.år BA – Klær:
Ingvild Abrahamsen: “I hate myself when I’m not rapping”
Hvorfor har gutta enerett på kule og behagelige klær? – er et spørsmål Ingvild lenge har vært opptatt av. Med klesskapet fullt av hettegensere og (band) T-skjorter, har hun villet skape en kolleksjon for jenter som skal være like behagelig og kul som guttas. Hennes interesse for musikk, spesielt hip-hop, og den spesielle kleskulturen som karakteriseres av et maskulint, tøft og ”oversize” uttrykk har vært viktig, og broderier viser hvordan man dekorerer kroppen med tatoveringer.

Christian Aks: “Pleated”
Christian har latt seg inspirere og fascinere av livet på savannen. Fugler i flukt, den mystiske Swainsona formosa – blomsten, Maasai- og Samburu-folket er alle inspirasjoner til denne kolleksjonen. Den domineres av plissè- og knyteteknikker, hvor plisserte topper kan minne om vifter av fuglefjær og knytingen viser til hvordan Maasai- og Samburufolket knyter stoffstykker til klær. Kolleksjonen er urban, frisk og moderne i uttrykket og utstråler letthet og femininitet.

Ferdinand Diener: “The divine proportion”.
Ferdinand jobber med teknisk manipulasjon av overflater av stoffer og materialer, og under overflatene av disse finner man – bokstavelig talt – grunnleggende geometriske prinsipper som lenge har utgjort en skjult del av hele vår kulturarv. Disse prinsippene møter i hans tema en eklektisk futurisme, uttrykket i lag på lag med materialer og mye opasitet, som utgjør både en motsetning og en harmoni mellom orden og kaos, og det hele munner ut i en ambisiøs høyere enhet.

Hanna Heedman: “Mirror . rorriM”
Hanna er tvilling, og det er konseptet for hennes kolleksjon. Som tvilling lærer man å kompromisse, dele og bli ett individ. Man er ett individ, delt opp i to. Følelsen av å alltid kunne bli sammenlignet med noen. Man er aldri helt alene, likevel er man en person. Kolleksjonen utrykker splittelse og speiling, ved meningsfylte og vel overveide kontraster – om enn tilsynelatende tilfeldige – mellom plaggdeler, farger og materialbruk.

Marit Seim: “Post evacuation”.
Marit maner frem noen samtidig skumle men meget kule figurer i sin kolleksjon, disse truende typene virker nesten som om de har grodd rett ut av selve landskapet. De stjeler og plyndrer og bærer det hele med seg, kamuflert i fantastiske og skulpturelle volumer som både verner og verger dem. De er de eneste som lever igjen i dette dystopiske og post-apokalyptiske fremtidslandskapet, etter at jordkloden er evakuert, og de tar for seg av det som er etterlatt.

Mari Vaagan: “Salt”.
Mari har tatt utgangspunkt i (den gammelnorske) villsauen, i kystlandskapet der de hører hjemme, litt i arbeidsklærne til bøndene som holder dem, men også i Balenciagas 40- og 50-tallsprofil. Sauefjøset tar et feminint steg opp på catwalken i denne fascinerende kollek-sjonen, hvor hun har utviklet helt nye og frapperende bruksområder for villsaufellen, som er bemalt og barbert for å oppnå helt nye effekter. “Shaved sheep never looked so good!”

3.år BA – Kostymer:
Vilde Vigerust: “Ringdans”
I dette stykket fra 1890-årene ønsket Arthur Schnitzler å sette søkelyset på sex, moral og klasseinndeling, og vi møter 10 par som “har seg” hvoretter den ene går videre til en ny partner og til slutt er ringen sluttet. Stykket ble – det mørke og alvorlige innhold til tross – opprinnelig skrevet som en komedie. I denne moderne versjonen har man fokusert på overgrepstemaet, som i forskjellige former går gjennom hele stykket. Stykket er også en slags musikal, i og med at musikken til P J Harvey også går igjen.

Thale Kvam Olsen: “Bak de siste blåner”
Gjennom et blått seremonirom inviteres publikum til å bli med inn i en verden hvor alle er litt frelst på å være frelst. Sammen med avgangsstudent i koreografi, Kristin Ryg Helgebostad, og musiker Lucy Swann, har Thale laget en forestilling om mennesker som gjennom en nysgjerrighet på tro og spiritualitet prøver å forstå det uforståelige, og gjøre det uhåndgripelige håndgripelig. Vi får nok aldri noe svar på de evige spørsmål, likevel slutter vi aldri å søke etter dem. Gjennom flagrende batikk, blå fløyel og silkeslips manifesteres alt fra trangsynte predikanter til overjordiske vesener.

MA:
Marthe Næsby: “Fintfolk”
Marthe er opptatt av eksentriske mennesker, ikke bare hva de har på seg, men også hva de tenker, føler og uttrykker på andre måter. Det viktige er at originalene er helstøpte alternativer til den definerte “mote”, og hun ønsker å få oss alle til å stille spørsmål ved hvordan vi velger ting, enten det er livsstil, klær, forbruksmønster osv. Kolleksjonen er en ekspressiv og personlig fortolkning av det hun har funnet, og man kan følge deler av prosessen på hennes research-blogg www.fintfolk.com

Karoline Sand Steen: “ Nytelsen i det nære”
Tittelen uttrykker i grunnen helt presist hva Karolines prosjekt handler om. Dette er et arbeid som hun virkelig LIKER, og det har vært en viktig rettesnor. Hennes subjektive følelse av nærhet til ulike kategorier tekstilfibre, garntyper og strikkede og vevede stoffer, samt håndverksteknikkene gjennomsyrer kolleksjonen. Materialenes egenskaper og egen “vilje” har fått lov til å dominere uttrykket, og det sensuelle og taktile i materialenes tekstur, struktur og egenskaper er svært viktig.

Linn Kristoffersen Kurås: “ Shapeshifting”
Masterprosjektet er en konseptuell film om kropp, klær og arkitektur. Med skumballer som materielt utgangspunkt tar prosjektet for seg kroppen som en organisme i stadig forandring. Jeg ser på kroppen som én bolig, klær som et annet lag med bolig og huset som et tredje. Kuleformen kan man finne mange steder på kroppen, og plaggene og objektene jeg lager blir en utvidelse av kroppen. Jeg tenker på transformasjon og deformering av kropp i forhold til plastisk kirurgi, kroppsbygging, fedme og undervekt som en stor del av vår kultur, hvor kroppen blir sett på som et objekt, (gjerne et oppussingsobjekt). Jeg bygger broer mellom ulike felt og foreslår en måte å se noe på.