Underskog

Ketil Nergaard
Lux Something

Johan Urban Bergquist
We’re gonna need a bigger boat

1. – 25. november
Tir – søn 12 – 16

BOA
Rådhus gata 19
Oslo

Samme aften åpner LNM (Landsforeningen Norske Malere), Kunstnerforbundet og Format nye utstillinger klokken 18.00, mens Tegneforbundet har åpning klokken 19.00.
Det ligger derfor godt til rette for en runde i Kvadraturen og området rundt Rådhuset med kunst, vin og sosialisering!

Jeg ser derfor drømmer jeg
Ketil Nergaard står på sitt atelier og stirrer på to bilder han har laget. De ser nesten identiske ut, motivet er det samme, men vises fra to litt forskjellige vinkler. Bildene viser en litt vridd utgave av Lana del Rey, hentet fra en reklamekampanje for H & M, og perspektivet får henne til å se ganske merkelig ut. Bortover langs veggen henger flere andre billedpar. Snart skal de pakkes og transporteres til BOA, hvor han skal henge dem opp til publikums glede og forundring.

Et annet sted i byen går Johan Urban Bergquist bortover en gate. Han er på vei til jobben på gjenbruksstasjonen og lurer på hva slags skatter han kan komme til å finne idag. Hans atelier er allerede fullt av underlige gjenstander og et utvalg av disse skal også fraktes til BOA. Her vil de bli en del av en omfattende installasjon som han ennå ikke helt vet hvordan kommer til å se ut.
På et hjørne står en kvinne og idet han passerer henne merker han seg at hun har en uvanlig stor nese. Han prøver å ikke stirre, men klarer det ikke helt. Kvinnens utseende fester seg et sted i hjernen.

Nergaard på sin side står fremdeles og ser på bildene sine. Han trekker pusten og konsentrerer seg om å skjele. Det kan være litt vrient, men han har etter hvert gjort det mange ganger og har blitt ganske dyktig. Plutselig oppstår det todimensjonale motivet som et tredimensjonalt bilde i hodet hans og han tenker at han blir like fasinert av dette mystiske fenomenet på nytt og på nytt. Han har jobbet med det i flere år nå. Denne sammenkoblingen av to bilder i hjernen, som er identisk med hvordan synet vanligvis fungerer, er ennå ikke fullstendig forstått av hjerneforskningen, selv om stereosynet ble beskrevet for over hundrogfemti år siden. Nergaard vet følgelig heller ikke nøyaktig hvordan dette foregår, men han vet at det skjer.

Bergquist går inn i en butikk for å kjøpe seg en vannflaske og i kassen sitter en annen kvinne. Han skvetter til når han merker seg hennes unormalt store nese og tenker at dette var ganske merkelig. Så begynner han å telle sine egne fingere på høyre hånd. En, to, tre, fire, fem. Han gjør det flere ganger, før han forlater butikken og kommer seg på jobb.
Senere, når han ligger i sengen, konsentrerer han seg om å huske sine egne drømmer.
Han går gjennom et fast rituale som avsluttes med å putte inn øreproppene, legge seg på ryggen og lukke øynene. Etter en liten stund sovner han og i drømme beveger han seg rundt i et merkelig bylandskap hvor ingen mennesker er å se. Plutselig kommer en stor gruppe kvinner gående mot ham og de har alle enorme neser. Merkelig! tenker Bergquist i drømmen. Drømmer jeg nå?
Han hever hånden mot ansiktet og begynner å telle fingerne sine. En, to, tre, fire, fem, seks, syv. En, to tre, fire… Når han våkner, men før han åpner øynene, går han gjennom hva han husker fra drømmen. Så skriver han det ned. Han har skrevet drømmedagbok lenge nå.

Ketil Nergaard – Lux Something
Utstillingen er Nergaards andre i rekken som viser et pågående prosjekt hvor
forskjellige aspekter ved stereoskopi og visuell stereo utforskes. I utstillingen”Alas” i 2010 arbeidet han med stereo og begjær. Denne gangen er det selve synsakten som er omdreiningspunktet. Lyset som treffer netthinnen, pupillen som beveger seg og trekker seg sammen. Signalene som er vendt opp-ned i øyet, for så å sendes til den motsatte hjernebarken. Fra høyre øye til venstre hjernebark og omvendt. De fordeles i de ulike delene av hjernens visuelle sentrum for til slutt å kastes tilbake til den fysiske verden som vårt levende bilde av lys, farger og bevegelse.

Johan Urban Bergquist – We’re gonna need a bigger boat_
Utstillingen viser en omfattende installasjon som i sin fysiske form vil ligne på en mellomting mellom soverom og wunderkammer. Den handler på mange måter om drømmer. Våkne så vel som sovende drømmer, nye så vel som gamle, utopiske så vel som realistiske. Et mylder av objekter som kunstneren for det meste har funnet presenteres i en setting som til forveksling ligner på et soverom. Bergquist kommer også på åpningen til å servere Bäsk. Dette brennevinet er en svensk spesialitet krydret med malurt, og i dette tilfellet er malurten dyrket i kunstnerens hjemmeby Gävle i Sverige. Gävle var den by i verden som fikk det største nedfallet av radioaktivitet etter kjernekraftulykken i Chernobyl i 1986. Chernobyl betyr på russisk Malurt. Det står i Bibelen at en stjerne ved navn Malurt skal krasje på jorden og gjøre vannet bittert og udrikkelig.

Alt henger sammen med alt. Synet, drømmene, hjernen og den fysiske verden.
Velkommen til to nydelige utstillinger som vil kunne få deg til å undre.

Spørsmål og henvendelser kan rettes til Hans E. Thorsen
E-post: [email protected] Mobil: 90 99 42 05