Underskog

Mellom hjemmet og verden finnes gardinen. Og tenk deg nå at maleriet sett i fugleperspektiv er lag på lag med gardiner, lagt utover bakken, over hverandre.
De ulike størrelsene, fargene og stofflighetene som tilføres, skaper over tid en sammenheng.
En blank gardin blir refleksen i et øye. En liten blå; skyggen på noens kinn.

Gardinen verner om, dekker til og skaper rom, på samme måte som maleriet dekker til for å fremheve. Betrakteren skal inn (maleriet skal ut).

Eller gardinen er ikke der, og verden utenfor kommer mot deg,- strømmer inn i stua di, velter vasen på bordet i ren ubarmhjertighet.
Og maleriet som ikke er der, skaper ikke noe rom.

Det er trist. Det er på en måte urealisme.

Hva ville verden vært uten maleriet? Bare tenk litt over det.

“Hjemmet krever et hus, et fristed der man kan bo. Men huset er også en plass hvorifra den menneskelige aktiviteten utgår. I huset samler man kraft til forberedelser av det som skal gjøres utenfor, slik at man kan forestille seg og bearbeide naturen”.

Fjoran (f. 1979) er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim. Tidligere har hun vist arbeider ved bla. Alma Löv Museum, Tegnebiennalen, Trøndelag Senter for Samtidskunst, LNM og UKS.
Fjoran jobber innen ulike medier, men er invitert til Prosjektrommet med en maleriutstilling.
I Prosjektrommet presenteres oljemalerier på treplate, utstilt på hver sin hylle.
Maleriene trekker paralleller til både Luc Tymans, Karin Mamma Andersson og Helena Billgren.
I arbeidsprosessen med disse maleriene har Fjoran hentet inn hendelser i samtiden via et intuitivt og mulig emosjonelt fundament. Det intuitive oppstår i maleriprossessen.
Det emosjonelle er utgangspunktet.

Noen leter i skogen. Noen skyter en 13 år gammel jente på en skolebuss.

Det er jakten på Levinas´ hus, samt hvilken form det tar, som er utgangspunktet for Fjorans malerier. Noen ganger er det bare øyeblikket, eller det helt nære. Mens andre ganger er det den store naturen eller alle menneskene man gjerne vil tilhøre.
I tilknytning til dette er det naturlig å trekke inn sykepleieteoretiker Kari Martinsens påstand om at menneskets vesenstrekk er at det er til for andres skyld, for sin egen skyld.

Man er ikke uberørt.
Gardinen er en mulighet.
Maleriet er ute og inne samtidig.

-Kurator Marthe Walthinsen, november 2012.