Underskog

I anledning åpningen av Willem de Rooijs utstilling ”Farafra” i NO.5 vil kunstneren presentere et foredrag om sin egen praksis som del av Bergen Kunsthalls foredragsserie Plattform.
Willem De Rooij undersøker konvensjoner for presentasjon og produksjon av kunst. Disse undersøkelsene har resultert i et svært sammensatt kunstnerskap der forskjellige medier tas i bruk, like mye med bakgrunn i hva mediet eller objektet uttrykker i seg selv som hva som kan sies å bli formidlet eller uttrykt gjennom mediet. De senere årene har de Rooij etterstrebet en form for kunstverk uten åpenbare referanser til noe utenforliggende. På dagens kunstscene er ”referensialisme” en utbredt strategi. Verkets meningsinnhold finnes ofte et sted bortenfor det objektet man står stilt overfor, nedfelt i en tematikk som det ”refereres til” eller som verket ”handler om”. De Rooij vil kvitte seg med alle slike referanser.

De Rooij inntar en intrikat mellomposisjon i dette landskapet. På den ene siden arbeider han innenfor en verkskategori som etterstreber noe fenomenologisk umiddelbart og direkte kommuniserende, og på den andre siden, en tradisjon for konseptuell, begrepsliggjort og dematerialisert kunst som kommuniserer via en rekke lag av kontekstuelle referanser og parallelle sidespor. Hans arbeider synes å unndra seg begge disse ytterpunktene. Det konseptuelle og kontekstuelle innholdet er hos de Rooij i stedet nedfelt i selve objektet, dets tilblivelsesprosess, presentasjonsform og materialitet.

Farafra (2012) er de Rooijs første lydinstallasjon. Den ble først presentert ved gruppeutstillingen ”The World is not Fair ¬– The Great World’s Fair 2012”, i en utendørspaviljong på den nedlagte flyplassen Tempelhof i Berlin. Verket består av lydopptak fra en kamelfarm i ørkenområdet Farafra vest i Egypt, nær grensen til Libya. Den 15 minutter lange komposisjonen basert på disse opptakene danner et nært og gripende lydlig møte med de normalt svært så stillferdige dyrene. Uten naturlige fiender har dyret fra naturens side ikke hatt behov for å utvikle lyd som en forsvarsmekanisme. Kamelens lyder fremstår som udefinerbar jamring, stønning og klaging. Løsrevet fra sitt opphav og avspilt i et ellers tomt rom, oppleves lyden i Farafra også som underlig menneskelig.

Willem de Rooij (1969) underviser ved De Ateliers i Amsterdam og er professor ved Städelschule i Frankfurt. Sammen med Jeroen de Rijke har han en lang rekke utstillinger bak seg i perioden frem til 2006. Siden har han hatt separatutstillinger ved institusjoner som K21, Düsseldorf; Museo d’Arte Moderna di Bologna, Bologna (2008); Neue Nationalgalerie, Berlin (2010) og Kunstverein München (2012).

Se Plattform live og opptak av tidligere foredrag i serien her:
www.kunsthall.no/default.as…

Plattform er støttet av Fritt Ord.