Underskog

Presentasjon av Espen Sommer Eide
Fremførelse av et lydarbeide fra utstillingen av Trine H. Friis
Dead Language Poetry

Med dagens hastighet forsvinner ett språk hver tiende dag, og av verdens 6000 språk vil omtrent halvparten være borte i løpet av få generasjoner. At et språk kan dø og bli borte er et komplekst tema. Er et glemt språk det samme som et dødt språk? Kan språket bevares og konserveres for ettertiden, eller er et språk bare levende som aktivt bruksspråk mellom mennesker i et samfunn?

Hva som går tapt når et språk dør er en mangfoldig problemstilling som er interessant både fra et kulturhistorisk, lingvistisk og språkfilosofisk perspektiv. Med bakgrunn fra kunst, musikk og filosofi har Espen Sommer Eide brukt forskjellige tilnærmingsmåter for å se på fenomenet. Han er interessert i nettopp kompleksiteten i prosessene bak destruksjon, evolusjon og kreasjon av språk.

Arkivering av språk kan fungere både som en destruktiv og kreativ prosess. Et av verkene i utstillingen kretser rundt hvordan språklige strukturer lagres i en kollektiv bevissthet, og hvordan stemmen i visse tilfeller kan oppheve tidens og minnets destruktive kraft. De hellige indiske Veda tekstene har blitt formidlet gjennom generasjoner (fra 1800 år fvt). Til tross for utelukkende muntlig overlevering er likevel innholdet bevart ordrett på grunn av den spesielle måten de resiteres på i komplekse paralingvistiske mønstre.
I utstillingen behandles tematikken også fra et rent estetisk ståsted. Finnes det for eksempel et unikt lydlig avtrykk nedfelt i alle språk, og kan et slikt estetisk aspekt løsrives fra kunnskaps- og identitetsaspektene? Hvordan er lyden av døde språk, og kan det døde gjenopplives? Da Edison oppfant den første opptaksmaskinen for lyd – fonografen, ble den raskt sett på som et middel, ikke primært til å gjengi musikk, men til å høre stemmer fra døde mennesker. Stemmene fra fonografen ble opplevd som lyder uten kropp, som ånder i rommet. Gjennom dekonstruksjoner av språket og stemmen berører Sommer Eide spørsmål som omhandler grenseoppgangene mellom levende og døde språk, mellom mening og lyd, og mellom språklig-metaforiske strukturer og musikalsk organisering av lyd. I utstillingen viser han blant annet egenproduserte musikkinstrumenter, historisk arkivmateriale og nye lyd- og filmarbeider.

I tillegg til utstillingen består prosjektet av en serie performancer med utgangspunkt i en serie selvlagde instrumenter (”Philosophical Instruments”). Her gis materialet ”nytt liv” som direkte interaksjon og samspill mellom kunstneren selv og inviterte utøvere.

”Dead Language Poetry” er Espen Sommer Eides første separatutstilling. Utstillingen er kuratert og produsert av Bergen Kunsthall, og er en del av et årlig samarbeid mellom Borealis og Bergen Kunsthall.

—

Espen Sommer Eide (f. 1972) er billedkunstner og musiker bosatt i Bergen. Med soloprosjektet “Phonophani” og som en halvdel av bandet “Alog” har han gitt ut en lang rekke plater på Rune Grammofon og hatt utstrakt turnévirksomhet i inn- og utland. I tillegg til å ha utviklet en rekke spesialbygde instrumenter, har Eide også deltatt ved en rekke kunstutstillinger og prosjekter ved bl.a. Henie-Onstad Kunstsenter, Stedelijk Amsterdam, Manifesta 7 og Barents Spektakel. Som del av Verdensteatret bidrar han med bl.a. instrumentbygging, musikk og lyddesign for verk som har blitt vist på Shanghai biennalen, Exit festival Paris m.fl. De siste årene har han også vært involvert i en rekke prosjekter i Barents-regionen og grenseområdene mellom Norge og Russland, deriblant en permanent utsmykning for Skoltesamisk museum i Neiden med fokus på utdøende språk.