Underskog

«Deprimert? Det kan være politisk.» Utsagnet kommer fra Feel Tank Chicago, som er ei følelsessmie, heller enn tankesmie. Deres utgangspunkt er at politiske offentligheter er følelsesbaserte fellesskap, og at politisk deltakelse forutsetter at en innretter seg emosjonelt, så vel som språklig og politisk. Den amerikanske offentlige debatten forutsetter optimisme, har de hevdet, men optimismen er ujevnt fordelt. Kritiske røster blir derfor hurtig avfeiet som «stemningsdrepere». Finnes tilsvarende emosjonelle forutsetninger for deltakelse i norsk offentlighet? I en tid hvor følelsenes innflytelse på det politiske liv blir stadig tydeligere er det viktig å undersøke det emosjonelle feltet kritisk, snarere enn å ville rydde det av veien i drømmen om en rasjonell offentlig debatt. Chicago Feel Tanks begrep om «politisk depresjon» er et eksempel på hvordan et blikk for hverdagens følelser, kriser og problemer kan danne utgangspunkt for kritikk, kollektiv handling og solidaritet. Med interesse for at tilstander som skaper erkjennelse kan være forbundet med stort ubehag, vil Mathias Danbolt og Stine Bang Svendsen denne kvelden se nærmere på hvordan den ‘affektive vendingen’ i kulturteorien kan belyse spørsmål knyttet til rasisme, kjønn og seksualitet.

I sin ferske PhD-avhandling Touching History: Art, Politics and Performance in Queer Times undersøker kunsthistoriker Mathias Danbolt politiske historiefortellingers affektive dimensjoner. I debatter om hvilke politiske utfordringer samfunnet vårt står overfor i dag møter vi ofte påstander om hvordan kampsaker med røtter i sosiale bevegelser hører fortiden til: «Feminismen har gått for langt!» «Rasisme er ikke lenger et problem». Men hvordan vet vi når noe er utdatert? Og hvem avgjør det? Hvordan ble, for eksempel, kulturkonservative Nina Karin Monsen gjenfødt som en radikal stemme i kjønns- og seksualitetspolitikken? Hva skjedde med de radikale prosjektene som ble avfeid som utdaterte i samme vending? Danbolts avhandling retter fokus mot samtidskunstnere som tematiserer uferdige historier om kjønns- og seksualitetspolitisk urettferdighet, og som stiller spørsmål ved historieskrivingens politiske og følelsesmessige grammatikk: Hvilke kampsaker gjenkjennes som «nåtidige» og dermed viktige og relevante?

Kulturforsker Stine Bang Svendsen forsker på ‘affektivt medborgerskap’ med utgangspunkt i undervisning om flerkulturalitet og rasisme i skolen. Gjennom å undersøke betydninger av affekt og følelser i klasseromsdiskusjoner om disse temaene nærmer hun seg effektene av hvithet som en fortrengt og benektet, men likevel virksom, følelsesstruktur i det norske samfunnet. Svendsen vil reflektere over hvordan ’rase’ blir forvist til fortiden i norsk offentlighet og skole, samtidig som rasialiseringens konsekvens, rasisme, lever i beste velgående. Å føle på rasisme framstår som en ’feil’ følelse, som anses å bunne i dårlig samfunnsforståelse. Hun vil foreslå at fortrengning av rasisme framstår som en emosjonell forutsetning for deltagelse i norsk samfunnsliv.

Samtalen er den fjerde i en serie tverrfaglige møter som vil finne sted på Torpedo i løpet av 2013, der vi inviterer teoretikere fra forskjellige fagfelt til å samtale over et tema ut fra ulike innfallsvinkler. Snarere enn polemiske diskusjoner ønsker vi å legge til rette for utforskende meningsutveksling.

Serien er støttet av Fritt Ord.