Underskog

Kunstneren vil være tilstede og holde en innledning til filmen.

I filmen Nasseredin Sjah og hans 84 koner fortelles Irans historie fra et uvanlig perspektiv ved bruk av animasjon og personlige fotografier tatt av regenten Sjah Nasseredin. I 1842 mottok den da 11-årige tronarvingen et fotoapparat fra den engelske dronningen, en ny teknologi som han etterhvert skulle bruke til å dokumentere det aller innerste regentlivet som var skjult for det offentlige øye: haremskvinner, gjøglere og et kobbel av rådgivere.

Gjennom bildene får vi et unikt blikk på haremet og de handlekraftige damene som tar alle mulige knep i bruk for å få innflytelse og innpass hos sjahen.

Det uvanlige utgangspunktet for fortellingen gir oss et nytt blikk på hvordan politikk også blir til gjennom nære og personlige forhold. Moren, rådgivere og sterke koner forsøker alle å påvirke den unge sjahen, og bestemmelser tas over blant annet utenrikspolitikk og industribygging som har store konsekvenser for den videre utviklingen til Iran med følger opp til dagens politikk.

Fotografiene til sjahen viser et ganske annet skjønnhetsideal enn det vi kjenner gjennom vestlig malerkunst og filmatisering av haremskulturen. At haremsdamene sminket på seg sammenvokste øyenbryn og antydning til bart for å gjøre seg mer attraktive, demonstrerer hvor kulturelt og historisk betinget skjønnhetsidealer er.

Filmen tar for seg en kulturell brytningstid i Iran mellom tradisjon og modernitet, og møtet mellom persisk og vestlig kultur, økonomi og politikk. Dette kulturelle møtet er avspeilet i formale og konseptuelle grep i filmen. Animasjonen er utført av iranske tegnere og er inspirert av det persiske miniatyrmaleriets formspråk og ornamentikk, som i denne perioden stod under innflytelse av europeisk maleri. Således møtes persisk og vestlig kultur i selve bildeutformingen. Også i fotografiene til sjahen ser vi de kulturelle møtene manifestert. Blant annet utformingen av haremsantrekket kan vise hvor komplekse slike kulturelle prosesser er. Etter en tur til Vesten med besøk på ballettforestillinger ønsket sjahen selv å designe hva konene hans skulle ha på seg som blir en merkelig sammensetning av tutu-inspirerte ballettskjørt og store hodesjal.

Nasseredin Sjah og hans 84 koner gir en alternativ fortelling om Irans historie som tematiserer selve historiefortellingens kompleksitet og hvordan historie blir til under et sett av kulturelle prosesser uten klare skillelinjer. Ikke minst fortelles det fra et perspektiv som ofte overses i historieskriving, den innflytelsesrike rollen til kvinnene ved Irans inngang til moderniteten.

Filmen ble kåret til beste dokumentar ved Bridge Fest i Vancouver, Canada og New York City International Film Festival, samt beste dokumentarregi ved Noor Iranian Film Festival i Los Angeles. Den vant også prisen for beste dokumentar og beste utenlandske film ved Los Angeles International Underground Film Festival og Høstutstillingsprisen høsten 2012.