Underskog

Monotypier, som er en klassisk grafisk teknikk som gir helt unike motiver, har blitt eksperimentert med og blitt tatt i bruk av kunstnere helt tilbake til siste halvdel av 1600-tallet. Kunstnere som Rembrandt, Edgar Degas og William Blake arbeidet med alle med former for monotypier i tillegg til andre grafiske teknikker og malerier.
Denne utstillingen vil være den første presentasjonen av Lars Ellings arbeider med monotypi. Monotypi er en krevende og utfordrende teknikk. Det som karakteriserer monotypiet er at det kun lages ett eksemplar der hele motivet overføres fra platen til papiret i én enkel trykkeprosess. Kunstneren maler, tegner og komponerer på trykkplaten – i Elling sitt tilfelle på en plexiglassplate. I overføringen fra platen til papiret har kunstneren kun én mulighet til å få motivet presentert på arket. Resultatet blir et helt unikt grafisk blad, som inkorporerer både maleriets og trykkets egenskaper i ett verk. Kunstnerens unike signatur i linje og komposisjon kommer tydelig frem arbeidet med trykkfarger som er bearbeidet med tynne oljer for å gi noe av den samme smidigheten vi finner i malerier. Elling er en kunstner som tar grafikken på alvor, en som utfordrer grafikken og dens iboende egenskaper, og som samtidig utfordrer seg selv i prosessen. Det som står igjen er et selvstendig kunstnerisk uttrykk og en grafikk som er forhøyet til et nytt nivå.
Lars Elling er en av Norges fremste kunstnere, kjent for sine motiver som står stødig i skjæringspunktet mellom det abstrakte og det rent figurative. Ingen ting er tilfeldig med Elling, alt har en historie og en referanse der betrakter utfordres til å tolke hva som egentlig skjer bak det vi ser. Selv forklarer han det som foreslåtte verdener som ingen egentlig har spurt etter, med det metafysiske som subjekt og mennesket som objekt. Et hendelsesforløp blir bygd opp basert på én enkeltscene bestående av ansiktsløse mennesker i situasjoner de fleste av oss kjenner igjen, men som vi ikke nødvendigvis kjenner oss selv igjen i. Spionering, maskering og mystiske begivenheter som eksisterer utenfor tid, er som hentet rett fra en David Lynch film, der vi blir introdusert til et toneangivende øyeblikk i én scene i en historie vi egentlig ikke kjenner, men med situasjoner som allikevel virker så kjent. Freud forklarer det som «det uhyggelige» [the uncanny], som noe som er kjent men som egentlig ikke føles helt riktig, helt trygt; Lars Elling presenterer det som motiver i spenning.

underskog.no/samtale/214001…