Underskog

NO

En sammensatt kveld bestående av lydbaserte praksiser som spenner over spoken word, poesi, sang, elektronisk og kunstig generert musikk, videoinstallasjoner og ting i mellom. Målet er å bringe mennesker sammen på tvers av disiplinære interesser til en uformell og morsom kveld. Velkommen!

Med vokal og elektronisk musikkinnslag av Karina Sletten (med Martin Borge), Emily Adomah, og Frederic Stritter, videoinstallasjon av Søren Krag, AI-videoanimasjon av Espen Tversland og skulpturell lydinstallasjon av Sonja Ovaskainen. Les mer om kunstnerne og deres prosjekter nedenfor.

- – -

Emily Adomah ‘Nature Voices’ er forsøket på å personifisere stemmene til ulike områder i naturen, som havet eller ørkenen, gjennom improvisasjon med stemme og elektronikk. Den er en del av et større kompositorisk rammeverk med arbeidstittelen ‘forurensning’, som søker å undersøke forholdet mellom mennesker, lyd og natur. Ved å personifisere naturen, ønsker ‘Nature Voices’ å oppmuntre til mer klimabevissthet ettersom naturens egen stemme vil ringe høyere i mengden av menneskelige stemmer.

Søren Krag For Prøverommet vil Søren Krag presentere den første iterasjonen av et videoinstallasjonsprosjekt med arbeidstittelen: ‘system av skyer og fugler’. I installasjonen som består av flere CRT-TV, forsøker Krag å formidle skyenes bevegelse gjennom eksperimenter i tilfeldighet, time-lapse og lyd.

Sonja Ovaskainen ‘Good Guy’ er en skulpturell lydinstallasjon, en utopisk hage der kvinnefiendtlige strukturer bare eksisterer i hodet til harmløse fiktive troll. Disse skapningene har blitt forbannet til å følge hverandre i evigheten. Dette arbeidet omhandler temaet seksuelle overgrep, vennligst se innholdsmeldingen i rullegardinmenyen nedenfor hvis du ønsker å finne ut mer informasjon.

Karina Sletten ‘kjærlighetens spøkelser’ er en sonisk refleksjon av lesninger og forståelser av mine egne tekster, og andres verk rundt temaet kjærlighet. bell hooks skrev “All About Love” i 1999. Hun kaller kapitlene sine forskjellige aspekter av kjærlighet, kjente, erotiske, vennlige – ser på funksjonene i ulike relasjoner og ser på autonomi i kjærlighet – mens jeg bruker ordet “spøkelse”, ser ved kjærlighetens spøkelse, en slags hauntologisk lesning av illusjonen eller nyansene av kjærlighet. Hvordan kan kjærlighet eller uoppfylt, ubesvart kjærlighet, lage en skygge, et prisme, som fører til nye gjengivelser av uoppfylt og ulykkelig kjærlighet? Kan man møte og bearbeide generasjoners usikkerhet rundt hva kjærlighet er eller føles for å forstå hvordan kjærlighet praktiseres sunt? Verket har tidligere vært vist på Lufthavna MIR i Oslo, og i Usti Nad Labem, Tsjekkia. For Prøverommet fremfører jeg dette stykket sammen med en annen musiker for første gang, gitarist Martin Borge.

Frederic Stritter ‘Mosaik’ er et pågående live-sett, so benytter seg av ulike feltopptak og elektronikk. En lek med å zoome inn og ut på bestemte fragmenter. Lyder imiteres, abstraheres eller utvikles til nye. ‘Mosaik’ vurderer to motsatte posisjoner: – Absolutt ingenting er naturlig lenger – Mennesker er naturlige, derfor er alt skapt av menneskeheten naturlig.

Espen Tversland ‘Nowhere to Ἀϝίδης’ er en animasjon som bruker kunstige bilder, AI. Lydbildet består av AI-genererte samples av death metal-musikk laget med Musika. Prosjektet er en undersøkelse av åpen kildekode-programvare og fellesskapsdrevne AI-modeller som kunstneriske verktøy. Jeg jobber med flere prosjekter med AI som et verktøy (eller som en ekstern instans ifølge noen AI-teknologiguruer). Jeg balanserer (og faller) i mange fallgruver og motsetninger med disse prosjektene. Jeg vet det er en stor internasjonal diskusjon om eierskap, opphavsrett, klimaavtrykk og hvorvidt AI kan skape fullverdig kunst. Hvordan endres rollen til kunstneren og den kreative personen når kunst, tekst og musikk skapes med en datamodelllæring? Jeg er ennå ikke sikker på hva og hvor AI er eller kan/bør brukes, men foreløpig følger jeg verktøyet ned i kaninhullet.

ENG

An evening concoction of sound based practices spanning spoken word, poetry, song, electronic and artificially generated music, video installation and things in between. The goal is to bring people together across disciplinary interests for an informal and fun evening. Welcome!

With vocal and electronic music performances by Karina Sletten (with Martin Borge), Emily Adomah, and Frederic Stritter, video installation by Søren Krag, AI video animation by Espen Tversland and sculptural sound installation by Sonja Ovaskainen. Read more about the artists below…

- – -

Emily Adomah ‘Nature Voices’ is the attempt to personify the voices of various areas in nature, such as the sea or the desert, through improvisation with voice and electronics. It is part of a bigger compositional framework with the working title ‘pollution’, which seeks to examine the relationship between humans, sound and nature. By personifying nature, ‘Nature Voices’ aspires to encourage more climate awareness as nature’s own voice will ring louder in the multitude of human voices.

Søren Krag For Prøverommet Søren Krag will present the first iteration of a video-installation project carrying the working title: ‘system of clouds and birds’. In the installation consisting of several CRT-televisions, Krag attempts to convey the motion of clouds through experiments in randomness, time-lapse and sound.

Sonja Ovaskainen ‘Good Guy’ is a sculptural sound installation, a utopist garden where misogynic structures only exist in the minds of harmless fictional trolls. These creatures have been cursed to accompany each other for eternity. This work deals with the topic of sexual assault, please consult the Content Notice in the drop down menu below if you would like to find out more information.

Karina Sletten ‘spectres of love’ is a sonic reflection of readings and understandings of my own texts, and works of others around the topic of love. bell hooks wrote “All About Love” in 1999. She calls her chapters different aspects of love, familiar, erotic, friendly – looking at its features in various relationships and looking at autonomy within love – whereas I use the word “spectre”, looking at the ghostliness of love, a sort of hauntological reading of the illusion or shades of love. How can love or unmet, unrequited, love, make a shadow, a prism, leading to new renditions of unmet and unrequited love? Can one meet and process generations of uncertainty around what love is or feels like to understand how love is practised healthily? The work has previously been shown at Lufthavna MIR in Oslo, and in Usti Nad Labem, Czech Republic. For Prøverommet I perform this piece with another musician for the first time, guitarist Martin Borge.

Frederic Stritter ‘Mosaik’ is a live set in progress, using a variety of field recordings and electronics. A play of zooming in and out on particular fragments. Sounds are imitated, abstracted or developed into new ones. ‘Mosaik’ contemplates two opposing positions: – Absolutely nothing is natural anymore -Humans are natural, hence everything created by humankind is natural.

Espen Tversland ‘Nowhere to Ἀϝίδης’ is an animation using Artificial Images, AI. The soundscape consists of AI generated samples of death metal music made with Musika. The project is an investigation into open source software and community-driven AI models as artistic tools. I am working on several projects with AI as a tool (or as an external body according to some AI tech gurus). I balance (and fall) into many pitfalls and contradictions with these projects. I know there is a great international discussion on ownership, copyrights, climate footprint and whether AI can create full-fledged art. How does the role of the artist and the creative person change when art, text and music are created with a computer model learning? I’m not yet sure what and where AI is or can/should be used, but for now I’m following the tool down the rabbit hole.