Underskog

FRØKEN ELSE i regi av finske Cilla Back opnar den nye Scene 3 i januar. I tittelrolla finn vi Ingrid Bolsø Berdal som er tilbake på Det Norske Teatret etter tre år med eigne prosjekt. Den austerrikske forfattaren og dramatikaren ARTHUR SCHNITZLER (1862-1931) står bak stykket som kom i 1924.
Handlinga i monologen går føre seg tidleg på 1900-talet, og det dreiar seg om ei ung kvinne som er fanga i familieærens ubarmhjertige famntak.

Den uskuldsreine 19 år gamle Frøken Else har vakse opp i ein velståande bankfamilie og har levd i sus og dus avskore frå verkelegheita. Da faren held på å gå konkurs og finansiell og sosial ruin trugar livsgrunnlaget til familien, ber mora dotter si innstendig om å berge familien ved å søkje lån hos ein eldre rik forretningsmann, som også er ven av familien. Frøken Else får dermed ansvaret for heile familiens eksistens.

Særmerkt for regissør Cilla Back er ein ekstremt fysisk koreografi, og ho omtalar Frøken Else som ein valdeleg, kraftfull, danse macabre. Historia blir fortald som i ein konstant tankestraum, og for å gje dette ei retning er det ikkje berre karakteren Else vi finn på scenen, men sjela hennar.

Aftenposten (Therese Bjørneboe): Det er pur teaterlykke å oppleve at en skuespiller og regissør virkelig åpner en tekst, og det var nok flere enn meg som ble blanke i øynene under applausen.

Dagbladet (Andreas Wiese): Det er en imponerende skuespillerprestasjon, i et særpreget scenisk språk som griper publikum.

Vårt Land (Liv Riiser): Ingrid Bolsø Berdal spiller Frøken Else med fysisk kraft og presisjon, men også med alt som rollen innbyr til med poesi og smerte. (…) Og stemmen! I Elses indre lyder en kakafoni av stemmer – hennes egne og andres, og Ingrid Bolsø Berdal gir dem lyd i ustanselig veksling mellom overtagelse, protest, trass og ovegivelse

Morgenbladet (Sigurd Ziegler): Berdal veksler mellom skranglete mekanisk lerkefugldans, bølgende gestikulering og små sekvenser med stakkato fingerspill- lekent, uanstrengt og uten feilskjær.