Underskog

Så lenge mennesket har skrevet litteratur, er litteraturen blitt brukt til behandle sorgen som følger når noen man er glad i dør. På årets siste Oversatte aften skal vi få presentasjoner av og opplesninger fra to bøker som to bøker som handler om å være den etterlatte. Begge er skrevet som direkte reaksjoner på tap av forfatterens aller nærmeste, men beskriver også gleden over tiden de fikk sammen.

Tone Formo: Joyce Carol Oates’ En enkes fortelling

I En enkes fortelling skildrer Joyce Carol Oates med et enkelt og direkte språk hvordan hun opplevde plutselig å bli enke etter et førtisju år langt ekteskap. Mannen Ray døde av en hissig infeksjon han pådro seg mens han lå på sykehus til behandling for lungebetennelse. Så brått kom døden at Joyce Carol Oates aldri rakk å ta farvel. I tillegg til å være et ømt portrett av ektemannen, er En enkes fortelling en historie om skyldfølelse, ensomhet, kjærlighet, samliv, vennskap og overlevelse. Oates er ofte nevnt som Nobelpris-kandidat, og En enkes fortelling er en av grunnene til det.

Gøril Eldøen: Michel Rostains Sønnen

Den franske musikeren og operaregissøren Michel Rostain opplevde det verste en far kan oppleve: Da sønnen Lion var 21 år gammel, fikk han plutselig hjernehinnebetennelse og døde. Fortellingen i denne selvbiografiske romanen er lagt i munnen på sønnen, som med sin kretsing om de trivielle detaljene i det livet som går videre, gir en lun, nesten humoristisk framstilling av farens opplevelser og tanker etter tapet. Sønnen er en varm og nær fortelling om farskjærlighet og sorgbearbeidelse som ble hedret med Goncourt-prisen for beste debutroman i 2011.



«Oversatt aften» er Norsk Oversetterforenings månedlige soaré for opplesninger, der oversetterne selv presenterer og leser fra aktuelle bøker de har gitt norsk tekst til.