Underskog

Antonio Zambujo er en ung musiker som forvalter en gammel og ærverdig tradisjon innen portugisisk folkemusikk. Fado, en visetradisjon som vokste fram i landets havnebyer tidlig på 1800-tallet, har sikret seg en plass på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Ordet fado er beslektet med det latinske ordet for skjebne, og musikkformen er preget av melankoli og lengsel etter det forgangne – saudade, som portugiserne kaller det.

Antonio Zambujo er en av de musikerne som har bidratt til at fadoen legges merke til utenfor Portugals grenser. Han ble født inn i en musikalsk familie i 1975, og lærte seg å spille klarinett. Det tok ikke lang tid før han hadde imponert lokalmiljøet med presise tolkninger av tradisjonsrike sanger, og da han som 16-åring flyttet til Lisboa, ble han tatt inn i fado-orkestret til den kjente gitaristen og komponisten Mario Pacheco. På konsertstedet Club de Fado i Lisboas havnebydel Alfama begynte Antonio å slå seg opp en karriere i Pachecos ensemble.

Etter en stund fikk Antonio en rolle i musikalen Amália, et stykke om livet til den store fadolegenden Amalia Rodrigues. Her kunne han dyrke både musikk- og skuespillertalentet, samtidig som det var en øvelse i presisjon og timing. Da han gikk tilbake til musikerrollen, var han klar for å slippe sin første plate. De siste ti åra har det blitt fire studioalbum, som alle utforsker lokale varianter av fado-tradisjonen. Han turnerer jevnlig, og bidrar til å vekke kjærligheten til denne bunnløst lengselsfulle musikken hos et stadig større publikum verden over. Antonio Zambujo spiller i Norge for aller første gang under årets festival. – Han ivaretar fadoens lengsel og tragiske verdighet samtidig som han bringer det inn i moderne fokus (Jon Pareles, The New York Times).