Underskog

– Du er mye sikrere om du er organisert. Du er en del av et felleskap som kjemper for dine rettigheter. Det handler jo ikke bare om hvilke kroner du får i lommeboka og hvilke goder du får som enkeltmenneske, men det er jo det at du har noen der som kjemper for å beholde abeidsmiljøloven, sier hun.

Brukket rygg
– De eurupeiske landene ligger i dag med brukket rygg og det merkes også i norsk industri. Det er mange bedrifter i dag som har det tøft i forhold til at utenlanske bedrifter ikke har råd til å kjøpe varene de norske bedriftene produserer, sier Kristiansen.

Gerd Kristiansen sier at de norske myndighetene har gjort noen kloke grep og gått inn og bidratt til at bedriftene skal komme seg over denne kneika, og at Norge ikke kan se på seg selv som en øy som ikke påvirkes av de økonomiske problemene i kjølvannet av finanskrisen.

–Vi kan ikke se på oss selv som en øy som ligger isolert og som ikke blir påvirket av det som skjer internasjonalt. Det er det ingen som må tro. Vi er en del av en global virkelighet både økonomisk, men også produksjonsmessig.

Den norske modellen
Kristiansen sier at dagens sittende regjering har bidratt til å bremse lønnsutviklingen til ledere i offentlige selskaper, som resultat av treparts-samarbeidet.

Hun liker å kalle den norske modellen, hvor arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter samarbeider tett med hverandre. Gerd Kristansen sier hun håper at den nye regjeringen vil legge den samme eierstrategien og legge like stor vekt på treparts-sammarbeidet som den forrige regjeringen gjorde. Kristiansen sier hun mener at det vil gavne landet vårt og at det vil gavne norske arbeidstakere og gavne samfunnet totalt sett.

Lønnsforskjeller
Kristiansen sier det er en kjensgjerning at folk fra mannsdominerte yrker har vært mye flinkere enn de fra kvinnedominerte yrker til å forhandle frem tillegg for oppgaver innenfor jobben sin. Grunnen til at det er så store forskjeller på for eksempel barneskolelærere og oljeindustriarbeidere, sier hun er fordi det er tilleggssiden i oljesektoren som gjør de største utslagene i lønnsforskjellene, ikke grunnlønnen.

Gerd Kristansen sier at oljeindustrien ikke har noe å si for lønnsutviklinga i Norge. Hun forteller at det i lønnsforhandlinger slettes ikke er oljeindustrien som går føst til bordet, men at det er den konkurranseutsatte landbaserte industrien som går i front og setter rammen for hvordan lønnsoppgjøret skal bli i Norge.

Kristiansen forteller om lange prosesser som starter helt ute hos medlemmene i LO, hvor de kommer inn med krav i egne organisasjoner som til slutt havner på bordet hos sekretariatet i LO hvor alle forbundene er samlet, og blir til sist banket som LO sine krav i Lønnsoppgjøret. Videre forteller hun at de samme prosessene foregår på arbeidsgiversiden hos Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Det totale lønnsoppgjøret
–Vi må jo se hva vi har evne til å betale, og det skal jo være sånn at det som blir tjent inn i bedriftene skal arbeidstakerene være med å dele på.

Det er jo det som ligger der som et grunnlag. At arbeidstakere også skal ha sin del av kaka når bedriften går godt. Og når vi bruker den modellen som vi gjør på lønnsoppgjøret, så er det de som er konkurranseutsatt og kanskje har det tøffest i øyeblikket av bedriftene som går i front og setter rammen for det totale lønnsoppgjøret. Og da mener jeg at det ikke er ille at folk har brutt grensa på 500 000 hvis julene fortsatt går rundt.

Kristiansen avfeier at markedet herjer fritt med lønnsutviklingen. Hun sier at LO er med på å sette rammen for hvordan lønn skal utvikle seg, og at det gjøres i felleskap med NHO som er arbeidsgiverorganisasjonen.

LO-lederen sier det er ikke mange land i Europa, knapt i verden som har så små forskjeller i mellom de som er på toppen og de som er i bunnen av lønnspyramiden som i Norge.

–Jeg syns at vi i Norge, i det bitte lille landet vi er, har vi klart å holde forskjellene i mellom folk relativt små. Nettopp med bakgrunn måten vi driver lønnsforhandlinger og lønnsoppgjør på.

Bør du være fagorganisert?
- Definitivt, sier Gerd Kristiansen og forteller at det å underbygge det organiserte arbeidslivet er utrolig viktig for LO.

– Tenk deg Norge i dag med den nye regjeringen dersom vi ikke hadde hatt en sterk fagbevegelse? Hva hadde skjedd da? Hva hadde skjedd med arbeidstida til den enkelte arbeidstaker, hva hadde skjedd med lovene rundt midlertidige tilsettinger, hva hadde skjedd med loven for dem som jobber deltid og som har fått en rettighet til å utvide stillingene sine?

Om det blir endringer, sier hun gjennstår å se og forteller at den største utfordringen hennes fremover er å styrke og opprettholde organisasjonsgraden i arbeidslivet.

– Å få flere til å organisere seg og få LO til å bli sterkere i bransjer der de er relativt svake. Rett og slett å få flere arbeidstakere til å forstå viktigheten av å være en del av et felleskap.